• Det er fullstendig galskap å dumpe natriumcyanid på denne måten. En kvart teskje er nok til å ta livet av menneske. Hadde stoffet kommet i kontakt med syrene i containeren, ville det frigjort dødelig blåsyregass.

Professor emeritus Gunnar Aksnes reagerer omtrent med sjokk og vantro på meldingen om cyanid-dumpingen midt i et av de tettest befolkete områdene i Åsane. Kjemikeren er en av Norges fremste eksperter på stridsgasser, og sier natriumcyanid tilhører kategorien «quick killers», eller stoffer som dreper omtrent momentant.

— Det som gjør saken ekstra alvorlig er at natriumcyaniden var dumpet sammen med blant annet salpetersyre og svovelsyre. Sammen vil disse stoffene og cyanid danne giftig blåsyregass. Det skal ikke sive ut mye før effekten inntrer, sier Aksnes, og minner om at nazistene brukte nettopp blåsyregass under masseutryddelsene i flere av konsentrasjonsleirene.

I dag gis blåsyre intravenøst ved fullbyrdelse av dødsdommer i enkelte land.

Dødelig i små doser

Blåsyreforgiftning kan i løpet av noen få sekunder fremkalle døden. Forgiftningen skjer gjennom åndedrettsorganene, ved berøring med huden eller gjennom fordøyelsessystemet. Den dødelige dosen oppgis til 60 mg.

Men også natriumcyanid i isolert form er livsfarlig, selv i ørsmå doser.

— Cyanider meget giftige. Det er ikke tilfeldig at en del grupperinger som deltar i farlige etterretningsoppdrag eller militære operasjoner utstyrer sine folk med cyanidkapsler slik at de kan begå selvmord i løpet av et øyeblikk hvis de blir tatt av fienden.

— En kvart teskje av saltet er dødelig. Med tanke på at barn og ungdom kunne kommet i befatning med cyanidet og syrene, er dette en helt forkastelig måte å kvitte seg med stoffene på, sier professor emeritus Gunnar Aksnes.

Bhopal

— Hva kunne skjedd dersom blåsyregass hadde spredd seg i Ulset-området i Åsane?

— I de aller nærmeste områdene ville det kunne bli en alvorlig situasjon, men jeg tviler på om vi ville fått en dødelig atmosfære over et større område, sier Aksnes. I 1984 døde mange tusen mennesker i den indiske byen Bhopal etter at det lekket ut blåsyre (metylisocyanat) fra en fabrikk som produserte plantevernmidler. Men ifølge Aksnes er ikke Bhopal-katastrofen sammenliknbar med det som kunne skjedd i Åsane. - I Bhopal var det et annet stoff som lekket ut og mengden var også av et annet omfang enn det man har funnet i Åsane, sier Aksnes.