— Jeg er litt redd slike utspill. De kan fort bidra til å bagatellisere mobbing, som er et ganske stort problem, sier psykologiprofessor Frode Thuen.

Han reagerer på torsdagens oppslag i BT. Der gikk barnepsykolog Magne Raundalen og tidligere rektor Omar Mekki ut og advarte mot utvanning av begrepet mobbing. Konsekvensene kunne bli at engstelige foreldre satte barna i en offersituasjon. På samme måte kunne de som virkelig sliter havne i bakgrunnen.

- Subjektivt

Thuen sier han er glad for debatten.

— Hva er mobbing, hva er erting og når skal de voksne gå inn og regulere barnas problemer. Det er vanskelige spørsmål, sier Thuen. Grunnen er ulike vurderinger.

— Det er så subjektivt. Et barn vil si at det er mobbing med en gang to stykker går imot en annen, mens andre vil sette listen langt høyere. Det ideelle er om barnet selv kan vurdere det, men det går selvsagt ikke for mindre barn, sier Thuen.

På Sørlandet sykehus nikker derimot barnepsykolog Bent Storå gjenkjennende til karakteristikkene til Raundalen og Mekki.

— Slår vi mobbingen i hartkorn med alle som er uenige, er det et svik mot dem som virkelig blir plaget. De som blir hundset, slått og presset ned i toalettskålen. Det er en annen alvorlighetsgrad. Man mister perspektiver og risikerer å overse de som sårt trenger hjelp, sier Storå.

Som med depresjon

— Barn trenger å lære seg å håndtere en konflikt. Det er ikke farlig å være uvenner. Om voksne løser alle konflikter for barna, lærer de ingenting. Derimot er det en annen sak når plagingen er sterk og går over så lang tid at det begynner å gå ut over livet ditt, sier Storå.

Han mener ordet mobbing risikerer å bli uvesentlig - og drar paralleller til andre ofte brukte termer som depresjon og angst.

— Å være lei seg er ikke å være deprimert. Det er helt naturlig å være lei seg. På samme måte er det stor forskjell på å være engstelig og å ha angst, der hele livet knytter seg opp, sier Storå. Han er også stipendiat ved Regionsenteret for barn og unges psykiske Helse Øst og Sør.

- Populistisk

— Foreldre er de som har mest påvirkning når det kommer til mobbing. Det er vanskelig å være mor og far som ikke vet om det er uvennskap eller en mobbesituasjon som kan gi arr i sjelen. Der opplever jeg foreldre er i tvil om hvordan de skal håndtere dette. Men de både kan og skal bry seg, sier Storå.

I Stavanger er Erling Roland en av forskerne bak Zero. Det er et mobbereduserende program for skolene, og er tilsvarende det mer kjente Olweus-programmet fra Universitetet i Bergen. Dan Olweus advarte i BT torsdag mot å bagatellisere mobbingen.

— Det de mener er både populistisk og uheldig. I den daglige bruken er nok begrepet mobbing brukt upresist. Men vi kan ikke på en side kritisere myndighetene for å gjøre for lite, og samtidig mene at mobbingen er overdimensjonert, sier Roland.

Samtidig er han enig i at det kan bli for mye beskyttelse.

— Vi kan gå for langt begge veier, både mot å gripe inn for tidlig eller for seint. Men det skjer mye oftere at det blir for seint, mener Roland.

FRYKT: Frode Thuen, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, frykter at mobbingen blir bagatellisert om foreldrene får kjeft for å bry seg for mye.
Helge Skodvin