— La meg si det forsiktig, det der synes tvilsomt, sier en av landets aller fremste eksperter på arbeidsrett, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Henning Jakhelln

— En ansatt er ikke ansvarlig for tap med mindre dette er skriftlig erkjent i det enkelte tilfelle, sier han og viser med det til arbeidsmiljølovens § 14-15.

Arbeidsmiljøloven fastsetter et generelt forbud mot trekk i lønn. Det vil si at arbeidsgiver kun kan trekke i arbeidstakerens lønn hvis en har en særskilt hjemmel for dette.

Loven slår fast at til og med i tilfeller hvor arbeidstakeren har påført arbeidsgiveren tap som arbeidsgiveren åpenbart vil kunne kreve erstattet, må arbeidsgiver i første omgang likevel utbetale arbeidstakerens lønn uten trekk.

Unntaket er, som Jakhelln viser til, hvis man eventuelt får en skriftlig erkjennelse av erstatningsansvar fra arbeidstaker og gjør en avtale om trekk i lønn i ettertid.

Foreligger ikke en slik avtale, må arbeidsgiver gå vanlig vei gjennom rettsapparatet for å få en dom som godkjenner kravet.

— Det er strengt forbudt å motregne mot lønn. Det er veldig klart i loven.

Djevat Hisenaj, leder for Fellesforbundets hotell- og restaurantarbeiderforening i Hordaland er ikke i tvil.

Hisenaj anbefaler de ansatte å samle dokumentasjon på trekkpraksisen.

— Kommer de til oss i Fellesforbundet etter nyttår, kan vi fremme et samlet krav om tilbakebetaling.