Ifølge rapporten fra fellesprosjektet mellom Norges Turistråd og Norges Fiskarlag «Fisk som agn», har British Columbia i Canada et meget bevisst forhold til hvordan fritidsfisket og fisketurismen skal organiseres. Dette skyldes at de gjennom lang tid har hatt et omfattende rekreasjonsfiske og et turistfiske av et betydelig omfang.

Sportsfiskeren må betale sportsfiskerlisens for fangst av all fisk (i sjøen) og skalldyr. Det er ulike avgifter for fastboende og tilreisende.

Ulike kvoteordninger

Dagskvoter er fastsatt for hver enkelt art — maksimum antall pr. dag for visse arter og vektbegrensning for andre arter.

Fangsten for visse arter skal registreres i lisensen umiddelbart. For kontrollformål gjelder spesielle regler om du ikke transporterer fisken i hel tilstand for at antall og størrelse på fisken kan identifiseres.

At utenlandske fisketurister må betale fiskekort for å fiske i sjøen, betraktes ikke som noen bremse på turisttilstrømningen, verken av turistene selv eller av reiselivsnæringen.

Fiskekort i Danmark

I Danmark må alle som skal fiske ha fiskekort (lisens), også for rekreasjonsfiske i sjøen. Rekreasjonsfisket deles i to typer: lystfiskeri med håndredskaper, og fritidsfiskeri hvor departementet fastsetter redskapsbegrensninger. Utenlandske borgere kan bare drive lystfiskeri. Det betales en årsavgift for lystfiskeri på 100 kroner, 75 for ukekort og 25 for dagskort. Bot for manglende fiskekort er 400 kroner. Midlene fra avgiftene brukes til utsetting av fiske, forvaltning og kontroll.

I Oregon i USA kreves det fiskekort for å drive sportsfiske i sjøen. Det fastsettes kvoter for hver enkelt art og for dagsfangster. Skippere på båter som tar med fisketurister, er ansvarlige for salg av kort og for loggføring av fangst og kontroll med at reglene overholdes.