• Bergen 1960: Håkonshallen restaureres. Kamera går.
  • Bergen 1970: Torget skal beskjæres. Rolf Berntzen freser. Kamera går.
  • Bergen 1986: Grand Prix-finale i Grieghallen. Kamera går.
  • Bergen 2003: Bryggen utvides. Nye fløibaner. Men kamera går ikke lenger.

Byens hverdagsliv ble registrert og vist som forfilm på kino 2. juledag. År etter år. Arbeidstittel var alltid : «Livet i dag er historie i morgen.» Fra de første høyblokkene poppet opp på Mannsverk for mer enn 40 år siden, til Harald og Sonja kom til Bergen for første gang som konge og dronning i 1991.

Fra åpning av Sentralbadet, Akvariet, Ulriksbanen, Handelshøyskolen og Grieghallen til nedleggelse av Sandvikstrikken, Nesttunbanen og Laksevåg-fergen.

Branns historiske seriemesterskap i 1962 og Madam Felle-avduking i 1990.

«Manus, kamera, regi: Haakon Sand-berg», leste vi på rulleteksten, hver eneste juledag i Konsertpaleet.

Forfilmene som ringte året ut.

«Umerkelig smelter nutidens Bergen sammen med fortidens», flimret det fra lerretet. Vi fikk byens sjel inn med Jappen og Toyen.

The End

Men i 1992 var det definitivt slutt. The End.

— Sponsorbanken var raus, men etter at den fikk nytt navn og mer og mer ble en Oslo-bank, forsvant entusiasmen der i gården, sier Haakon Sandberg.

OK. Anno-filmene er historie. Men hvorfor ikke be Bergens Fellini om å gjøre et 2003-streiftog i bygatene, ikke for filmlerretet, men for BT-leserne.

Ti år etter aller siste anno-premiere.

Fortelle oss hva vi ville fått se, dersom Svekon Film skulle laget sin annofilm fra året som renner ut i sanden om noen timer.

Og Haakon Sandberg griper både anledningen og Arriflex-kamera, det samme som han fikk som pakkepost fra Tyskland i 1958. Men denne gangen uten råfilm i.

— Jeg ville innledet en 2003-film med å fabulere over hvor rastløse menneskene i byen vår er blitt ved inngangen til et nytt årtusen, sier han.

— De nye fløibanene, for eksempel, de er fabelaktige, men er det nødvendig at de suser til fjells med lynets hastighet? spør han.

— Og Jonsvollskvartalet som skal vekk. Jeg ville krøpet inn i de tomme leilighetene, funnet detaljer og fabulert over mennesker som har bodd og levd her. Et stort oversiktsbilde skulle vist at alt dette skal forsvinne - til fordel for en parkeringsplass.

Fantastisk Furuholmen

— Fantastisk, sier han om Magne Furu-holmens røykdampende krukke på nye Vågsallmenningen. Her ville Arriflexen surret.

Men ikke fullt så entusiastisk over et «litt voldsomt» telt på Torget, når vi passerer på vei mot Bryggen.

— Utvidelsen av Bryggen er prima, men at de holdt på å stenge gamle Follesøe fiskebutikk var uforståelig. Her ville jeg gått inn med kamera og vist hvor uløselig en slik butikk hører hjemme nettopp her. Bryggen og fisk hører jo sammen!

Han myser nordover og beklager at kaianlegget skal sperres av - av terrorfrykt.

— I år ville jeg derfor ha streifet utover kaiene og filosofert over at uro i verden setter sitt preg på byen vår. Skal vi ikke lenger få rusle utover her og drømme om fjerne land og solrike kyster? Eller ta fiskestangen med? Var det siste gang - anno 2003? spør han.

Sluttscenen

Bompengestasjonene som nå forsvinner ville også fått sin plass i årets film.

— Kommer vi til å savne den lille kontakten med han eller hun i luken? «Ha en god dag videre da...» Haakon Sandberg bare spør oss, som han har gjort det siden 1960.

Før turen går bort til Store Lungegårdsvann. Herfra gjør byen seg godt på film.

— På kommentarsiden ville jeg sagt at det er den rene mentalhygiene å rusle på stiene her, sette seg på en benk, legge seg på gresset og la livet seile sin egen sjø.

— Og sluttscenen fra 2003, spør vi.

— Fra kaien. Etter noen scener innover byen ville jeg dreie kamera helt rundt mot en nedgående høstsol, deretter langsomt ned mot de glitrende bølgene og latt det dominere bildet helt.

La oss få se det hele i 2004, da! På film!

BRYGGEN - Utvidelsen av fotgjengerområdet på Bryggen ville vært et soleklart innslag i en annofilm fra Bergen i 2003, mener Haakon Sandberg.<br/>Foto: ARNE NILSEN