Norsk politi står foran en omfattende omstrukturering, etter at Røksund-utvalget la frem den såkalte Politianalysen tidligere i år. Men Hadia Tajik, som er leder i Stortingets justiskomité, mener det er å begynne i feil ende å diskutere antall politidistrikter.

— Først og fremst bør vi diskutere hva slags politi vi vil ha. Deretter kan vi snakke om strukturen. Ellers havner vi på ville veier, sier hun.

- Taper politikraft

— Skal nærpolitiet fortsatt være et grunnleggende prinsipp?

— Det kommer an på hva man legger i det. Det har en verdi at politiet befinner seg nær de stedene de er ansvarlige for, men hvis dette skal innebære like mange kontorer som nå, taper man mye politikraft. Den største svakheten med Politianalysen er at den handler mest om den skarpe beredskapen. Vi trenger et politi som er skodd for hverdagsberedskapen. Det bidrar også til å forebygge skarpe situasjoner. Det har stor verdi at politiet er lett tilgjengelig for befolkningen og har et ikke-militant preg, sier Tajik.

Hun viser til at flere høringsinstanser er bekymret for at disse prinsippene står i fare.

— Jeg deler den bekymringen. Politianalysen har en klar slagside mot beredskap. Bakteppet er 22. juli og Gjørv-rapporten. Den viser at politiet ikke var beredt, og det må vi gjøre noe med, samtidig som vi beholder det sivile preget og nærheten til befolkningen.

- Lar det seg forene?

— Det er en klar forutsetning at man klarer den balansegangen, sier Tajik.

Hun vil ikke si noe om antall politidistrikter, men varsler at Ap vil gå inn for «vesentlig færre» lensmannskontorer enn i dag.

Ti politidistrikter

Peter Christian Frølich representerer Høyre i justiskomiteen. Han sier at det internt i partiet foreløpig er unison enighet om at antallet politidistrikter skal «betydelig ned» fra dagens 27.

— Det ligger i kortene at det kommer et betydelig kutt. Det har vært antydet at 6 er for lite, og at 18 er for mye. Jeg ser for meg at Høyre kan ende på et standpunkt som vil innebære pluss-minus 10 politidistrikter i fremtiden. Men dette er svært tidlige estimater fra min side. Vi skal bruke våren på å drøfte dette i partiet, sier Frølich.

Internt i politiet og i kommunene, er det imidlertid forslaget om å legge ned 151 lensmannskontorer som har vekket mest uro. Nylig gikk tidligere Fana-lensmann Norvald Visnes, som nå sitter som Høyre-politiker i Bergen bystyre, ut og advarte mot å legge ned for mange driftsenheter.

- Følelsesladd

— Det som skaper trygghet er at lokalsamfunnet har en synlig politistasjon, at politibilen er på veien, at politifolk går på butikken og kjøper sin lunsj, at befolkningen ser dem og snakker med dem, sa Visnes til BT tidligere denne måneden.

Frølich sier han forventer en følelsesladd debatt i tiden frem mot den endelige stortingsbehandlingen av Politianalysen neste år. Han deler sin partikollegas ønske om å bevare et sterkt nærpoliti som kjenner sin lokalbefolkning.

— Men jeg er uenig med Visnes på ett sentralt punkt: Tanken om at et fysisk politikontor er ensbetydende med et sterkt nærpoliti. Det mener jeg er feil. Det er bedre å ha politifolk på patrulje blant lokalbefolkningen, enn å bruke store summer på kontorlokaler og administrasjon, sier han.

Politianalysen anbefaler å kutte antall politidistrikter fra 27 til seks, og antall lensmannskontorer fra 354 til 210.

— Jeg mener det er tre vilkår som må bli oppfylt for at Høyre skal gå med på å fjerne så mange kontorer. Etter kuttene må vi sitte igjen med like god eller økt tilstedeværelse lokalt, nedleggelse må frigjøre ressurser til forebyggende arbeid, og det må resultere i bedre aksjonsberedskap, sier Frølich.

- Kan frigjøre 500 mill.

— Den store opp-siden ved dette, er at norsk politi får frigjort kanskje opp mot en halv milliard kroner årlig. Dette er penger som må benyttes til å få på plass flere politifolk og jurister i etaten, samt materiell og utstyr som gir et mer moderne politi.

Riksadvokaten har kritisert Røksnes-utvalgets rapport på flere punkter. Blant annet for å ha undervurdert de store geografiske avstandene i deler av landet.

Frølich ser at det finnes gode innvendinger til utvalgets konklusjoner, og mener rapporten er ensporet og tidvis mer lik et kampskrift enn en akademisk pro et contra-analyse.

- Vestlandet spesielt

— Vestlandet, og til dels også Nord-Norge, har en spesiell topografi, med mange fjorder og fergestrekninger. Jeg har en mistanke om at rapporten ikke helt har tatt høyde for dette, sier han.

- Har du konkrete eksempler hvor politianalysen kan ha oversett lokale utfordringer?

— Ja. Tysnes lensmannskontor. De som kjenner forholdene der, vet for eksempel at dette er et sted hvor du er avhengig av fergeforbindelse, og hvor befolkningen bor spredt, sier Frølich.

- Får vi ett, stort politidistrikt for Vestlandet i fremtiden, slik utvalget foreslår?

— Det er det kanskje for tidlig å si sikkert, men jeg kan si så mye som at jeg setter spørsmålstegn ved om det er fornuftig å slå sammen tre politidistrikter som inneholder byer som Bergen, Haugesund og Stavanger.

STORE BYER: - Jeg setter spørsmålstegn ved om det er fornuftig å slå sammen tre politidistrikter som inneholder byer som Bergen, Haugesund og Stavanger, sier Peter Christian Frølich (H).
Silje Katrine Robinson