Olje— og energiminister Åslaug Haga får ansvaret for en ny nasjonal skredetat, som skal hjelpe kommunene med å kartlegge rasfaren. Departementet forbereder også en ordning der etaten bidrar økonomisk til rassikringstiltakene.

Det er i så fall gode nyheter for ekteparet Camilla og Terje Kvamme. De bor i et av tre hus i Kolstien som geologene mener er mest utsatt for steinsprang fra Landåsfjellet.

Venter på sikringsgjerde

Geologene mener bolighusene ligger i en sone der det er uakseptabel risiko for steinsprang, og foreslår å sette opp et tre meter høyt sikringsgjerde i fjellsiden over boligene. Men siden rapporten ble laget høsten 2006, har ingenting skjedd. Beboerne i Kolstien lurer på hvem som skal betale for sikringen.

– Vi vet hva som må gjøres, og venter egentlig bare på at noe skal skje. Vi hadde møte med byråd Lisbeth Iversen i 2006. Hun fortalte at kommunen hadde søkt staten om penger, men lovet at kommunen ville ta ansvaret dersom det ikke kom penger, sier Terje Kvamme.

– Nå heter det fra departementet at staten kan bidra med noe.

– Det er veldig positivt, men for å være helt ærlig; vi hadde vel forventet at både staten og kommunen bidro, sier Camilla Kvamme.

Haga blir «skredminister»

Statssekretær Guri Størvold forteller at regjeringen for få uker siden avgjorde at den planlagte nasjonale skredetaten skal knyttes til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det gjør olje- og energiministeren også til «skredminister».

– Skredetaten skal få det nasjonale ansvaret for forebygging av skred og kartlegging av rasfare. De skal ha kompetanse og ressurser på området, og kan tilby sin bistand til kommunene, sier Størvold.

En intern gruppe har jobbet med spørsmålet siden august, og planen var at regjeringen skulle komme med mer informasjon i en stortingsmelding i mai. Men etter raset i Ålesund bestemte olje- og energidepartementet seg for å avsløre noen av konklusjonene.

110 millioner til flomsikring

NVE forvalter i dag statlige midler til flomtiltak, som kommuner og grunneiere kan søke om. I 2006 ble det bevilget 110 millioner kroner til slike tiltak. Størvold kan ikke si hvor mye penger en nasjonal skredetat vil rå over.

– Det kan bli aktuelt å lage en økonomisk ordning tilsvarende den vi har for flomsikring. Men det er viktig å presisere at vi ikke fratar kommunene og grunneiere ansvaret for rassikringen. Vi skal bidra, sier Størvold.

Hun medgir at det hittil ikke har vært klart nok definert hvem som har hatt ansvar for sikring mot steinsprang og jordras. NVEs ansvar har stanset ved flom og ras forårsaket av flom.

Fornøyd Mæland

Byrådsleder Monica Mæland etterlyste i går nasjonale tiltak mot ras. Hun er svært fornøyd med signalene fra regjeringen.

– Det er en god nyhet. Det er akkurat dette vi har etterlyst, at staten tar et nasjonalt ansvar for rassikring, sier Mæland.

– Men kommunen må fortsatt punge ut for mye av rassikringen?

– Dagens lovverk gir grunneieren ansvaret. Men vi skal selvsagt gjøre jobben vår. Poenget mitt er at hvis ikke staten bidrar, vil det gå altfor sakte. Derfor trenger vi mer enn bare småpenger, sier Mæland.

I Kolstien sover de godt til tross for den uakseptable risikoen for steinsprang.

– Vi er vant til at det av og til kommer stein og jord ned og vil vel gjerne ikke tenke på at det kan være farlig, sier Terje Kvamme.

SIKRINGSGJERDE: I den bratte skråningen ovenfor Kolstien er varen for steinsprang overhengende. Camilla Kvamme håper sikringsgjerdet geologene anbefalte snart kommer opp.
Høvik, Tor