— Hvis man betrakter tunge narkotikamisbrukere i fengslene som syke mennesker, så vil den moderne fengselsinstitusjonen stå overfor sin kanskje største utfordringen noensinne, sier forsker Einar Ødegård ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).

Han har nylig presentert sine funn i tidsskriftet Nordisk alkohol- & narkotikatidsskrift. Artikkelen baserer seg på utfylte spørreskjema fra ca. 1100 innsatte i 52 norske fengsler.

_**Les også:

Deler ut sprøyter tross nei fra statsråden**_

Amfetamin mest brukt

Her er noen av resultatene:

  • 45 prosent av de innsatte svarte at de hadde brukt tunge narkotiske stoffer en eller flere dager hver uke det siste halvåret før soning startet.
  • Amfetamin var det klart mest populære stoffet: 31 prosent tok det ukentlig eller oftere, enten med sprøyte eller i munnen.
  • Også heroin og kokain blir brukt i et visst omfang av de harde stoffene, mens LSD, ketamin, Ecstasy og GHB er det mindre av.
  • Det mildere stoffet cannabis rapporterte 39 prosent at de brukte ukentlig.

1100 misbrukere i fengsel

Undersøkelsen støtter også opp under påstandene om at misbruket ikke stopper ved fengselsporten; narkotika florerer også innenfor murene. Ifølge undersøkelsen svarer hele 64 prosent at de er blitt tilbudt narkotika under soning, mens 48 prosent svarte at de hadde brukt stoff minst en gang mens de har sonet fengselsstraff.

Ifølge forskeren hadde mellom 1100 og 1300 innsatte i norske fengsler et alvorlige misbruk den gang dataene ble samlet inn.

Ødegård mener at fengselsvesenet står overfor en formidabel oppgave.

— Ikke bare skal det utøve sine ordinære kontrolloppgaver. Det skal også forsøke å hindre at narkotika blir brukt av innsatt.

- Motsigelsesfylt praksis

Ødegård påpeker også at fengslene har ulik og motsigelsesfylt praksis i hvordan de forholder seg til problemene.

— Fengselsvesenet lever med en situasjon der man noen steder lar innsatte bytte gamle sprøyter mot nye av smitteverngrunner, mens man i andre sammenhenger inndrar sprøytene.

— Dette har sin bakgrunn i at narkotikamisbruk oppfattes dels som kriminell atferd, dels som et helseproblem. Narkotikapolitikken er dels underlagt Justisdepartementet, dels Helse- og omsorgsdepartementet.

Dataene ble samlet inn i 2002.

— Det er blitt flere innsatte siden den gang. Men hovedtrekkene er trolig de samme nå.

Lav svarprosent, litt under 50 prosent, gjør at det knytter seg litt usikkerhet til tallene.

— Men resultatene støttes av andre norske og utenlandske undersøkelser.