Stort flertall for å heve ubåten

En meningsmåling som Sentio Research har utført for Bergens Tidende viser at 65 prosent av de spurte ønsker å få U-864 hevet fremfor å bli tildekket. Bare 17 prosent går inn for å la båten bli liggende og dekkes til med sand.

- Dette er meget oppsiktsvekkende og gledelige tall, og det betyr ikke minst at hevingsalternativet har stor legitimitet i befolkningen, sier Gisle Handeland (A) som i tillegg til å bo på Fedje er Arbeiderpartiets fylkesordførerkandidat.

Spørsmålet som ble stilt i målingen lød slik:

«En tysk ubåt med 65 tonn kvikksølv om bord har siden siste verdenskrig ligget nedsunket på havbunnen ved Fedje nord for Bergen. Bør ubåten heves, eller er det forsvarlig å dekke til vraket der det ligger?»

Få uten noen mening
Kanskje det mest overraskende ved målingen, som ble gjort i forrige uke, er at bare 18 prosent av de spurte ikke har gjort seg opp noen oppfatning. Men selv om dette i utgangspunktet er en lokal stridssak som først og fremst berører hordalendinger, har den for lengst fått nasjonale dimensjoner.

To høringer i Stortinget og vedtak om heving på tre partilandsmøter har bidratt til at folk også i helt andre landsdeler er blitt informert om «kvikksølvvraket».

Av meningsmålingen, som omfatter 600 spurte på landsbasis, går det ellers frem at det er i Nord-Norge og på Vestlandet kravet om heving står aller sterkest. Nær 80 prosent av de spurte i disse deler av landet mener at heving er mest forsvarlig. I østlandsområdet var tilsvarende prosent 58.

Ubåt og ulv
- Jeg er ikke så forbauset over tallene fra Østlandet, for folk på de kanter av landet har vel strengt tatt samme engasjement i ubåtsaken som vi her vestpå har i striden om freding av ulv nær svenskegrensen, sier Gisle Handeland.

Han forteller ellers at han på Arbeiderpartiets landsmøte i helgen hadde samtale med fiskeri- og kystminister Helga Pedersen om hva som bør skje videre med ubåtvraket. Han ba henne opprettholde en god dialog med befolkningen som er berørt.

- Denne målingen viser til fulle at folk flest har godt skjønn. Men den er likevel tankevekkende og gledelig, sier Handeland.