Allerede i 1970 ble det gitt ut en bygdebok for Fjell, men årene går og historikerne i dag har helt andre tanker om presentasjon og omfang enn for 30 år siden.

Likevel var det mye verdifullt arbeid skribentene gjorde den gangen også. Den gamle bygdeboken bygget mye på egne erfaringer, slik sett hadde stoffet visse begrensninger, men også mange plusskvaliteter.

— Vi fikk øyenvitneskildring fra en tid som er borte, da for eksempel læreren fortalte skolehistorien. Bøkene vi nå holder på med blir oppbygd på en annen måte. De skrives av historikere, men vi baserer oss selvsagt på skriftlige og muntlige kilder, sier Halvor Skurtveit (bildet), opprinnelig fra Farsund.

Han er ansatt av kulturavdelingen i kommunen for å skrive slektsdelen av den nye bygdeboken.

Allerede i 1980-årene begynte kulturavdelingen å planlegge nyutgivelse, og tidlig på 1990-tallet kom den første ansettelsen. I dag har kulturavdelingen halvannet årsverk i gang med prosjektet.

Fem bind

Første bind som gir en allmenn historisk oversikt frem til år 1700 kom i 1996. Boken som skal dekke perioden fra 1700 frem til 1970 er ennå ikke påbegynt, og er tenkt å være det avsluttende bindet i serien på fem bøker.

Imellom kommer tre bind med gards- og ættesoge. Hver matrikkelgard får et eget kapittel som begynner med en generell beskrivelse av garden, hva folket levde av, hva navnet betyr og så videre.

Dette stoffet har Nils Kolle førsteamanuensis II ved Historisk institutt, ansvaret for. Deretter kommer en oversikt over folket som holdt til på garden. Dette stoffet er Halvor Skurtveits oppgave. Han skal lete opp og dokumentere alle personene som har bodd i bygden gjennom tidene. Disse skal legges inn i en «gards- og ættesoge».

Alle er med

— Betegnelsen «gards- og ættesoge» er ikke helt treffende. Dette er en terminologi som henger igjen fra gammelt, kanskje passet det også en gang da det var gjevt å skrive om folk på storgardene. Småfolk ble ikke regnet med og er ofte ikke nevnt. En bygdebok hadde aldri fungert slik i dag, naturlig nok, sier Halvor Skurtveit. Ikke alle hadde en gard å bo på, og særlig ikke når vi nærmer oss vår tid. Noen var husmenn, andre fabrikkarbeidere eller de livnærte seg av fiske. Kanskje de bare leide huset de bodde i. Siktemålet med bygdeboken for Fjell er at alle som bodde i bygden skal være med, og ikke bare de som bodde på eller tilhørte et gardsbruk.

Trenger hjelp

— Det er et omfattende prosjekt du har gitt deg ut på.

— Ja, og her trenger jeg hjelp. For de eldste tider har jeg folketellinger, kirkebøker og andre kilder som alle slektsgranskere benytter seg av.

De første skriftlige kildene går tilbake til 1500-tallet, der vi kan finne ett og annet navn. Ut på 1600-tallet får vi en del militærruller og skattelister, men naturlig nok bare med den mannlige delen av befolkningen. Først rundt 1730 kommer de første kirkebøkene i Fjell.

Dette er hovedkildene, og Halvor Skurtveit er ferdig med å kartlegge befolkningen frem til 1940.

— Det er når vi nærmer oss vår egen tid problemene melder seg. Det kommer av at kildene er lukket med sperrefrister. 100 år på folketellingene og 60 for kirkebøkene. Hva gjør jeg da, når siktemålet er å kartlegge befolkningen frem til 1970?

Utflyttede fjellsokninger

— Hvilken hjelp trenger du?

— Jeg har sendt ut et spørreskjema til alle husstander i Fjell der jeg ber om person- og slektsopplysninger for det aktuelle tidsrommet.

Men systemet har to svakheter. For det første er det ikke sikkert at folk ønsker å bidra med opplysninger, det er jo frivillig og helt opp til dem selv. For det andre når jeg ikke dem som er flyttet ut av kommunen.

— Men jeg håper, gjennom Bergens Tidende, at jeg kan nå de fleste av Fjell-sokningene på Vestlandet, og at disse tar kontakt med Fjell bygdebokutvalg, 5341 Straume, (tlf. 56 32 65 28) og ber om å få tilsendt skjema til utfylling. Informasjon finnes også på nettstedet «http://fjell.bibliotekivest.no/bygdebok».

— Hvorfor stopper du med 1970?

— I 1971 åpnet Sotrabrua og Fjell ble en tilflytterkommune med kraftig folkeøkning, så 1970 er en naturlig grense.

Sier Halvor Skurtveit (30) som har historie hovedfag fra Universitetet i Bergen 1998. Hovedfagsoppgaven hans handlet om kornmøllene i bergensområdet i årene 1840-1895.