Sjokkmålingen som BT presenterer i dag ville gitt et historisk valgresultat. Miljøpartiet De Grønne (MDG) kommer godt over sperregrensen, noe som ville gitt dem hele ni mandater dersom dette var valg.

I så fall vil de stå for den største omveltningen i norsk partiflora på 92 år. Vi må tilbake til valget i 1921, da davær­ende Bondepartiet fikk inn 17 representanter, for å finne et nytt parti som gjør det bedre enn det MDG ligger an til.

Verken Sosialistisk Folkeparti (1961), Kristelig Folkeparti (1933) eller Samfunnspartiet (1933) hadde en slik brakdebut i Stortinget.

- Riktignok får MDG hjelp av valgordningen med utjevningsmandater, som gjør at de stiller lister i hele landet. Da SF kom inn med to representanter i 1961, fantes ikke utjevningsmandater. Derfor var det ikke noe poeng for dem å stille liste i alle fylker. Likevel er dette et sterkere resultat enn SFs. Fire av mandatene er rene distriktsmandater, viser kalkylene våre, sier professor Frank Aarebrot.

- Ufattelig

Han satt i går i lokalene til Respons Analyse og klødde seg i hodet over de oppsiktsvekkende tallene.

FU3D9864.jpg

- Det mest spesielle er at De Grønne henter mange velgere fra Arbeiderpartiet. Det er jo egentlig ufattelig, rent politisk, for Ap blir jo skjelt ut som et av de minst miljøvennlige partiene av miljøbevegelsen. Det kan bare forklares med at mange er frustrerte med de to alternative blokkene, sier Aarebrot.

I MDGs partilokaler i Oslo er det stor jubel over målingen, men de er ikke like overrasket som mange andre.

- Jeg synes jo det er fantastisk og kjempegøy. Samtidig har jeg ventet på at dette skulle skje. Vi har sett tegn­ene, og vi har sett til våre naboland. Der har grønne partier etablert seg. Hvorfor skulle vi ikke klare det i Norge også, sier en av partiets nasjonale talspersoner, Hanna E. Marcussen. De Grønne har nemlig ikke partileder, men to nasjonale talspersoner. Marcussen tror supermålingen vil gi partiet enda mer vind i seilene.

- Vi får mer medieoppmerksomhet nå, og folk ser at det ikke er bortkastet å stemme på oss. En stor andel av befolkningen ønsker en mer ambisiøs klima— og miljøpolitikk. Nå ser de at vi er et reelt alternativ, sier Marcussen.

Medlemsboom

Hun forteller om både velger- og medlemsrush om dagen.

- Vi får rundt 50 nye medlemmer daglig. Nå er vi oppe i 4900. Da jeg begynte i partiet for seks år siden, var vi 300 medlemmer, sier hun.

KAN BLI HISTORISKE: Miljøpartiet De Grønne får ni mandater på Stortinget ifølge BTs og Aftenpostens nasjonale meningsmåling. Talskvinne Hanna E. Marcussen håper jubelen 9. september vil bli enda mer ekstatisk enn på dette bildet, som er fra De Grønnes valgvake under kommune- og fylkestingsvalget 2011.
SCANPIX

Fremgangen skjer til tross for at MDG stort sett ikke får delta i valgdebatter og utspørringer i media.

-  Vi har satset på sosiale medier i mange år. Det er en effektiv og billig kanal. Dessuten blir vi flinke til å tenke kreativt for å få oppmerksomhet. Vi er en skikkelig grasrotbevegelse, mener Marcussen.

Sentrumsparti?

MDG er blokknøytrale, og sier at de vil støtte den siden som gir dem størst gjennomslag. I partiprogrammet går de blant annet inn for kontantstøtte og flere private skoler, samtidig som de vil legalisere hasj og innføre høye miljøavgifter.

- Vi liker ikke å plassere oss på den rød-blå-aksen, for vi er mest opptatt av aksen fra de grønne til de grå. Men vi har en veldig sosial fordelingspolitikk, samtidig som vi nok ligger nærmere sentrum i saker som handler om individets frihet til å bestemme selv, forklarer Marcussen.