Da Lisæth gikk av i 1987 var det akkumulerte underskuddet i Bergen kommune på 523 millioner kroner. Det har aldri vært høyere enn den gang.

Likevel er det dagens akkumulerte underskudd på 358 millioner kroner som Høyre hamrer løs på.

— Det virker som om byrådet er helt uten styring. De har ingen plan for hvordan de skal tilpasse driften til budsjettene. Og budsjettet er å anse som et lekebudsjett. Dette var noe av kritikken partiets Martin Smith-Sivertsen lesset av seg i Bergens Tidende 5. februar i år.

Partikollega og kommunalminister Erna Solberg viser til stadighet til de Ap-styrte storbyene, som de med mest skakkjørt økonomi.

Hun får imidlertid ingen faglig støtte fra vår trolig fremste ekspert på kommuneøkonomi, professor Jørn Rattsø.

Mindretallsstyre er dyrt

— Det er ingen generell sammenheng mellom underskudd i kommuneøkonomien og partifarge. Derimot er det mindretallskoalisjoner, uavhengig av farge som har de største økonomiske problemene. Med svake mindretallsstyrer blir det fort store underskudd, sier Rattsø.

Mindretallskonstellasjoner fører også fort til andre negative utviklingstrekk som for eksempel store administrasjonskostnader, opplyser professoren.

— Vår tolkning av dette er at kommunene hele tiden utsettes for et stort utgiftspress. Når man ikke har noe politisk flertall i kommunestyre klarer man langt dårligere å stå imot dette presset, sier Rattsø.

11 i svarteregisteret

Heller ikke fylkesmann Svein Alsaker klarer å se noen sammenheng mellom underskuddene i Hordalandskommunene og partifarge.

I Hordaland er det ti kommuner som har havnet i Kommunaldepartementets såkalte «svarteregister», og blir satt under oppsyn og kontroll av fylkesmannen.

— Verst ut kommer nok Austevoll og Bergen, sier Alsaker. I Austevoll er man på bedringens vei og Bergen har på grunn av sin størrelse større mulighet til å gjøre noe med det, mener han.

— Når ordførerkandidat Herman Friele hevder at han vil avvikle budsjettunderskuddet i løpet av de neste tre år, så er det fullt mulig, sier Alsaker.

Ny rekord fra årsskiftet

Det kan bli tøft ettersom byen bare for inneværende år ligger an til å få et underskudd på rundt 300 millioner kroner. I så fall vil det akkumulerte underskuddet vokse til over 650 millioner kroner. Da vil Anne-Grete Strøm-Erichsen ved utgangen av dette året ha slått Henrik Lisæth sin gamle rekord.

Svein Alsaker mener at bydelsreformen må ta en del av skylden for Bergens problemer.

— Når driften av byen ble spredt til åtte bydeler, sviktet nok den økonomiske kontrollen en periode. Det har man da også vært nødt til å justere, sier Alsaker.

Både Alsaker og Rattsø sier at norske kommuner i all hovedsak er under forsvarlig økonomisk styring.

— De største problemene hadde vi da fylkeskommunen skulle styre de store sykehusene. Det ble en håpløs oppgave og ga store underskudd.

Synes ikke synd på dem

Rattsø advarer imidlertid mot alle politikere og medier som synes synd på underskuddskommunene og gjerne vil hjelpe dem nå under valgkampen.

— Hvis staten nå skal gå inn og hjelpe dem som har stelt seg dårligst, hvilke signaler vil det gi? Vil det da være noen som bryr seg om å holde orden på økonomien, hvis det blir slik at staten kommer og rydder opp etter dem, spør Rattsø.

Han er delvis enig med forsker Anne Lise Fimreite ved Rokkansenteret i Bergen om at sentrale politikere bruker kommunene til å bremse de offentlige utgiftene.

Staten vil overta mer

Hun hevder at staten og sentrale politikere ikke klarer å prioritere mellom ulike velferdstiltak. Den prioriteringen skyver de nedover til kommunene som derfor blir tvunget til å drive en negativ form for tilpasning av velferdsstatens tjenestetilbud.

Rattsø spår at vi vil få mer statlig styring og færre oppgaver til kommunene i fremtiden.

Sentrale politikere er stadig mer opptatt av å sikre like rettigheter og like velferdstilbud til alle, uansett hvor de bor i Norge. Dette kolliderer fullstendig med desentralisert styring og mer bruk av kommunene. I stadig flere politiske satsinger og saker vil de rett og slett ikke være noe tjenlig verktøy for sentrale politikere, mener Rattsø.