Både budgivere, nysgjerrige og folk på bytur fylte benkeradene til auksjonspremièren på Store Scene.

— Her har jeg drømt om å stå, sa auksjonarius Terje J. Helgheim fra scenekanten før han begynte å svinge klubben over 20 utvalgte kostymer dandert på sybyster for anledningen.

Noen av dem vakre - andre må vi karakterisere som mer spesielle.

— Det er da et unikt ... plagg, sa auksjonarius med et vurderende blikk på et av «dametrærne» fra Niels Klim-forestillingen. Utvilsomt unikt. Men det fikk bud. Faktisk kom et av disse trærne opp i auksjonens høyeste pris, vel 4000 kroner.

— Skal du ha det på med én gang? spurte Helgheim mannen på femte benk.

Drakamp om Julies kjole

— Hva er størrelsen? lød det fra salen da neste «tre» kom under hammeren.

— Mja ... ca. 40, mente auksjonarius som var litt uforberedt på akkurat det spørsmålet.

Herborg Kråkeviks nydelige, hvite karnevalskjole fra «Romeo og Julie» ble gjenstand for en viss tautrekking mellom to unge damer før den gikk for vel 2000. Skulle en av dem kanskje stå brud snart?

Ens ærend til Bergen

Stadig vekk gikk budgiver nr. 507 av med seieren - en absolutt voksen mann med en dame ved sin side. Vi ble naturligvis nysgjerrig. Det viste seg å være daglig leder for den relativt nye Operacafeen i hovedstaden med mat og musikk à la carte. Joda, man kan bestille ikke bare den maten, men også den musikken man vil ha, og profesjonelle operasangere serverer begge deler.

Med et samlet repertoar fra alle epoker og stilarter.

— Derfor har vi bruk for all slags kostymer, sa Ole Petter Sverre og Nina Aabel, kostymesjef, konferansier, sanger og ellers alt mulig annet nødvendig. - Så hvis bergenserne savner noen av disse kostymene, får de komme til Oslo.

Kjøpere i kø

Sverre og Aabel var i Nøstegaten også. Og de var definitivt ikke alene. Salg av hundrevis av kostymer, hadde DNS annonsert med - og i god tid før klokken 14 begynte det å danne seg kø foran Alligator Studio der det var plass til ikke bare hundrevis av kostymer, men også hundrevis av mennesker.

Blant kundene var teaterlag, en klovn, dramalinjen på Fyllingsdalen videregående, et par som skulle på karneval i Oslo neste helg, noen som drev levende rollespill (tror vi de sa), representanter for disse deilig sære klubbene og forsamlingene vi har i denne byen - og så helt vanlige mennesker som bare skulle se om de fant noe.

Det gjorde mange. De kom ut med silke og fløyel og flor, rutet og stripet og lappet, boa'er i sort og gull og selsomme hatter. DNS fikk avgjort bedre plass i lageret sitt.

Ring teateret!

Hvor gammelt var det eldste kostymet på salg?

— Jeg vet ikke, sa kostymesjef Grethe Sjøstrøm. - Men noen av dem hang der da jeg begynte for 32 år siden.

Og enda hun var glad for å få mest mulig ut, vil hun gjerne ha noe inn også.

— Folk var mye flinkere før til å ringe teateret hvis de hadde noen skatter i kleskapet eller på loftet. Vi skulle ønske flere ville gjøre det.

Bare til orientering neste gang noen trenger mer plass i sitt eget lager.

SKJØNNHETEN OG UDYRET: Ingunn Viken og Alexander Berg-Eriksen hadde funnet mildt sagt forskjellige kostymer til rollespill.
FOTO: ØRJAN DEISZ