De siste 30 årene har hjortebestanden i Bergen økt kraftig. Det har ført til overbeite i skog og mark, som igjen fører til at hjorten trekker mot boligområder. De kommende årene skal antallet reduseres fra 1200 hjort til rundt 700.

— I 2002 ble viltloven forandret og kommuner fikk større ansvar for hjortebestanden. Nå er det nødvendig at vi lager en plan med målsettinger for hjorten i Bergen, sier Lisbeth Iversen, byråd for områdesatsing.

— For snille

Kommunens første plan for å redusere bestanden er utarbeidet av Grønn etat og går frem til 2020. I morgen skal den behandles av byrådet før den sendes ut på høring. Iversen sier det er tatt store hensyn til hjortebestanden ved arealplanleggingen de siste årene. Hun trekker frem at det er laget hjorteunderganger flere steder der hjortetråkk krysser bilvei.

— Økningen i bestanden kan tyde på at vi har vært for snille med hjorten. Det er veldig viktig med en overordnet plan. Bestanden kan ikke få vokse uhemmet, det vil skape problemer, sier Iversen.

Dårlige beitemarker

De siste årene har det vært tegn på at hjortebestanden har vokst seg så stor at den er i ferd med å overskride miljøets bæreevne. Dette har ført til dårlige beitemarker, lavere slaktevekt og en økning i antall trafikkdrept hjort. I fjor ble 28 hjort drept i trafikken.

For å redusere bestanden, utvides jaktsesongen og det skal deles ut flere fellingstillatelser. I 2011 ble det felt 259 hjort i Bergen, det høyeste antallet som noen gang er felt i jaktsesongen. Men det er ikke nok.

— Det blir fremdeles født flere hjort enn det blir felt. I fjor ble 80 prosent av dyrene det var gitt tillatelse for felt. Vi vil holde prosenten like høy eller høyere, sier Iversen.

Kalver og koller

Det skal også bli bedre kontroll av felte dyr. Målet er å felle flest mulig kalver og koller og færre bukker. Eldre bukker vil bli helt eller delvis fredet.

Kommunen vil også omorganisere hjortevaldene i Bergen ved å slå sammen dagens 25 hjortevald til færre og større enheter. Det vil ifølge kommunen gjøre jakten mer effektiv.

— Det vil selvsagt skje med en sterk grad av medvirkning fra grunneierne. Grønn etat har hatt en løpende dialog med de forskjellige valdlederne, og det vil bli et samarbeid, sier Iversen

Slår seg sammen

I 2008 slo 80 grunneiere seg sammen i Fana og laget Bergens største hjortevald kalt Fana austre. Valdleder Terje Håvardstun forteller om gode resultater etter sammenslåingen.

— Vi var mange vald i Fana som så at vi kunne felle flere hjort hvis vi slo oss sammen. I tillegg har vi fått mye bedre samarbeid mellom grunneierne og en større kontroll på bestanden, sier Håvardstun.

Kvarven vald og Lyngbødalen vald slo seg sammen i 2005. Valdleder Bjørn Haugland mener det gjorde jakten mer effektiv. Han stiller seg positiv til å bli slått sammen til større vald.

— Men det må skje med god dialog og samarbeid mellom de forskjellige valdene, ved store vald kan vi få felt flere dyr, sier han.

Tynnere og tynnere

I 2010 ble det felt fem hjort i hans vald. Til sammenligning felte Fana austre 125 hjort. Terje Håvardstun håper de klarer å felle enda flere i Fana i år.

— Jeg har jaktet i over 15 år, men har aldri sett så mye hjort, og de blir tynnere og tynnere for hvert år. Det er på tide å få gjort noe med bestanden, sier valdleder Håvardstun.

tildelte og felte hjort i bergen.pdf
trekkruter for hjort i bergen kart.pdf