— Å bevare sjøbodene i Sandviken er den største vernesaken i 90-årene.

Varaordfører Ole-Jørgen Johannessen i bystyret 1. november 1997.

Seks vakre, verneverdige sjøboder med tusenvis av kvadratmeter nyttbart areal. Minst 15 millioner er brukt på å sette bodene i stand utvendig. Innvendig gjenstår fortsatt mye.

Fem år etter at bystyret nesten enstemmig vedtok å gi byen et kystkultursenter, er et fullt utbygd, levende senter fortsatt lysår unna. Deler av arealene er utleid, men store lokaler står halvferdige og ubrukte.

Publikumstilbudet begrenser seg til et motormuseum som er åpent tre timer hver søndag.

Forklaringene på at kystkultursenteret ligger der uferdig etter fem år og millioner av kroner, er mange.

En av dem er striden rundt plasseringen av Norges Fiskerimuseum, som bystyret har vedtatt å tilby lokaler i Sandviken.

- Vil skape sår

I dag skal bystyret ta stilling til hvordan bodene skal deles mellom kystkulturen og fiskerimuseet.

Med det forslaget som ligger på bordet risikerer bystyret å kvele det som finnes igjen av innsatsvilje og dugnadsånd i Sandviken, tror Gunnar Helmich Pedersen, styreleder i Stiftelsen Sandviksboder Kystkultursenter.

— Dette vil skape sår som det tar lang tid å lege. Vi har hatt våre konflikter her ute i Sandviken, men jeg opplever det slik at vi har fått en god tone og driver godt her i dag, sier Helmich Pedersen.

Trekker seg

Hele Stiftelsens styre akter å trekke seg dersom byrådets innstilling blir vedtatt.

Kystlaget, som består av hundrevis av frivillige kystkultur-entusiaster, har truet med å kutte alt samarbeid med kommunen.

Styrelederen føler seg vingestekket av administrasjon, som bit for bit har tatt fra dem styringen med Kystkultursenteret. De nye vedtektene for Stiftelsen vil ikke engang gi oss rett til å leie ut, sukker Helmich Pedersen.

Høyre-mannen, som følte et historiens sus gå gjennom bystyret for fem år siden, har resignert.

Forbud mot å leie ut

Vendepunktet for Kystkultursenteret kom sommeren 2000, mener Helmich Pedersen. Frem til da var Sandviksbodene en regulær byggeplass. Deler av bodene var i svært dårlig stand og måtte berges for ettertiden.

Sommeren 2000 var den ytre istandsettingen unnagjort. Nå skulle innholdet på plass.

— Som lyn fra klar himmel kom det melding fra Bergen Bygg og Eiendom om at bodene 15, 16 og 17 helst ikke skulle leies ut, før det var klarlagt hvor fiskerimuseet skulle plasseres.

— Så her ligger bodene. Ferdig sprinklet, fikset, men ganske tomme, sier Gunnar Helmich Pedersen og viser rundt.

Stiftelsen hadde i fjor 200.000 i leieinntekter. Potensialet er langt høyere, sier han.

Bak ryggen på Stiftelsen, som på papiret skal forvalte bodene, ble det så gjort avtale om at Kystlaget skulle flytte, slik at muséet i stedet kunne få bodene 23 og 24.

Tomme leiligheter

I tillegg kjøpte kommunen bod nummer 20 for fire millioner med tanke på muséet. Den står også tom, til tross for at boden inneholder to førsteklasses leiligheter.

En av dem har Per Olav Baarli spurt om å få leie. Han kjøpte skuten «Helt» for to år siden og sover i dag på en brisk under dekk.

— Vinterstid er det ganske guffent, sier han.

Baarli har gjort en stor innsats utendørs for senteret og ville fungert som en slags vaktmester med bolig midt i bodene.

Husleie betaler han gjerne, men ikke 10.000 som BBE antydet.

— Jeg har egentlig ikke fått et skikkelig svar, sier Baarli, som kvier seg til en ny høst og vinter under dekk på «Helt».

— Hva kan bystyret gjøre i dag for å forhindre at ting går ytterligere i stå i Sandviken?

— Jeg tror mye kunne bli løst hvis bare partene satte seg ned rundt samme bord. Det har ikke kulturavdelingen fått til. Her har kulturavdelingen gjort en dårlig jobb.

— Vi har ikke noe imot å få Fiskerimuseet ut her. Det må bare ikke skje slik at vi kveler innsatsviljen, sier Helmich Pedersen.

TOMME ROM: Her skulle det vært havnekafe og håndverkerverksteder. I stedet står store deler av Sandviken Kystkultursenter tomt og ubrukt.
Foto: Tor Høvik