I utgangspunktet får alle lærere betalt for å jobbe 43,5 timer ukentlig 38 uker i året. Men forskjellene er store, viser en OECD-undersøkelse. En av fem ungdomsskolelærere sier de jobber mindre enn 29 timer i uken. Bare en av fem jobber mer enn de får betalt for. Noen av disse jobber veldig mye.

— Overrasket

  • Jeg er overrasket over det store spriket, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i en kommentar til OECD-studien «Å være ungdomsskolelærer i Norge».

— Vi vet at for eksempel norsklærere har mer for- og etterarbeid, men de har også lavere leseplikt. Uansett er spriket så stort at det ikke er lett å forklare, sier statsråden.

  • Vil du foreta deg noe sentralt for å få en jevnere arbeidsbelastning for en så stor arbeidsgruppe?
  • Jeg vil gjerne diskutere med lærerorganisasjonene hva som er årsaken til de store forskjellene, sier Halvorsen.

Seks timer for lite

Studien som ble laget for OECD i 2009 av NIFU STEP (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), viser en gjennomsnittlig arbeidsuke for ungdomsskolelærere på 36,9 timer uken. Altså over seks timer i uken mindre enn de er betalt for.

På ungdomstrinnet er 1225 timer i året såkalt arbeidsplanfestet, hvor lærerne i utgangspunktet burde være på skolen.

«Ettersom dette er arbeidsplanfestet tid burde strengt tatt ingen heltidsansatte lærere rapportere om mindre enn 31 timer pr. uke i en typisk skoleuke, skriver forskerne bak rapporten.

Den store forskjellen i reell arbeidstid skyldes likevel de store variasjonene i forberedelser og etterarbeid.

Sammenligner man de som jobber mindre enn 29 timer uken med dem som jobber mer enn 50 timer, utgjør forskjellen i undervisning mindre enn to timer. Forskjellen i antall timer til planlegging og etterarbeid er derimot rundt 14 timer, når man sammenligner de to gruppene.

Jobber 20 helger i året

Anbjørg Igland er lektor på Akademiet i Bergen sentrum, med hovedfag i engelsk.

Hun er ikke veldig overrasket over de store forskjellene i arbeidstid.

— Jeg har prøvd å måle mitt eget arbeidsår og funnet at jeg jobber rundt 320 timer overtid i året, uten ett øre i betaling for det, sier Igland.

  • I tillegg til en del kvelder bruker jeg rundt 20 helger i året, med fulle arbeidsdager lørdag og søndag til retting, sier lektoren.
  • Hvis du er lektor og har fagene norsk og engelsk kan du ikke ha familie. Har du små barn må du rett og slett finne deg en annen jobb, mener Igland.

Viktige forklaringer på den ulike arbeidstiden er fagene man underviser i, og klassestørrelsen, mener hun.

— Det er åpenbart mer retting med norsk og engelsk enn både praktiske fag, kroppsøving og for den saks skyld naturfagene.

Etterlyser elevtak

Lektoren minner dessuten om at det ikke er tak på hvor mange elever du kan ha i en klasse.

  • Det er helt vanlig med 30 elever i fag som engelsk og norsk studiespesialiserende. Språkfag som tysk og fransk derimot har gjerne få elever, og ved yrkesfaglig studieretning er gjerne klassene også mindre. Hvis Kristin Halvorsen ville bidra med å utjevne arbeidsmengden så kan hun begynne med å sette tak på antall elever i en klasse, sier Igland.

Hun viser til at Norsk Lektorlag har laget et forslag til arbeidstidsavtale som ville bidratt til at arbeidsbyrden ble jevnere fordelt.

Papirarbeidet på toppen

Igland understreker at byråkratiseringen av skolen med alskens krav til registrering og dokumentasjon er arbeidsoppgaver er kommet i tillegg til det en lektor vanligvis gjør.

  • Vurderinger og tilbakemeldinger til elevene er blitt en svært så omstendelig prosess. Og den tar tid. Vi vet jo heller ikke om alt dette øker læringsutbytte for elevene, sier Igland.

Utdanningsforbundet har vært skeptisk til undersøkelsen og satt spørsmålstegn ved metodebruken.

Nils Vibe som er en av forskerne bak undersøkelsen utelukker ikke at enkelte lærere kan ha misforstått spørsmålet.

— Men vi tror likevel ikke det endrer ved det store bilde. Det ville være en grov undervurdering av lærerne å hevde at mange har misforstått de svært enkle spørsmålene som ble stilt, sier Vibe.