I deler av Bergen lever hvert femte barn i fattige familier, ifølge en ny Levekårsundersøkelse.

— Der jeg bor er det et bra miljø. Det er nært fjellet, og ikke så mye eksos fra bilene, forteller Lars Kyvik Graverholt (12) fra Landås.

— Det er litt snobbete på Paradis, sier Nicholas Åserud (12) om sitt nærmiljø.

Sammen med Brage Johan Andersen (12) fra Landås er de på Fysak for å drive med favorittaktivitetene: freerunning og parkour. De hopper og slår saltoer forlengs og sidelengs, gjerne fra over én meters høyde.

— Vi gjør det overalt. Det er best på asfalt, for da er det lettere å lande, smiler Brage, og tar en salto ned fra en skaterampe.

Guttene ble kjent på Fysak aktivitetssenter på Slettebakken. Det er et av flere tilbud som er startet i området de siste årene. Hit kommer barn og unge både fra nærområdet og fra resten av byen.

Flere negative

Sammen med Solheim slår Slettebakken negativt ut på en rekke punkter i Levekårsundersøkelsen.

— Om man trives her, kommer ikke frem i en slik undersøkelse. Det er ikke høyest inntekt som bestemmer det. Jeg tror ikke trivselen er verre i noen bydeler enn andre,sier Eirik Sigurd Olsen, som har vært daglig leder i Fysak siden oppstarten i 2007.

Blant funnene i undersøkelsen finner man at over dobbelt så mange unge går på sosialhjelp i Slettebakken og i Solheim, sammenlignet med snittet i Bergen. Når det gjelder barnefattigdom slår Slettebakken spesielt dårlig ut. Hele 23 prosent av barna på Slettebakken lever i en familie med så lav inntekt at de defineres som fattige.

Barnevernstilfeller

Også på indikatoren "barnevernstilfeller" er tallene dystre for områdene. 9,9 prosent av ungene på Slettebakken er definert som barnevernstilfeller. For Solheim nord er andelen 10,4 prosent. Men området med flest barnevernstilfeller i Bergen er derimot Nygårdshøyden/Møhlenpris, hvor 11 av 100 barn faller inn i denne kategorien.

De store forskjellene for barn og unge er blant det som overrasker Ingvar Tveit mest. Han er leder ved Etat for helsetjenester, som har laget undersøkelsen.

— Ser man på inntektsforskjellene, så er ikke de rikeste sonene dobbelt så rike som de fattigste. Heller ikke i sykefraværet er det stor forskjell. Men når det gjelder barnefattigdom så er det ti ganger så stor forskjell mellom enkelte soner, sier Tveit.

Trenger ikke spørre

Øyvind Christiansen er barnevernsforsker ved Uni Research. Konklusjonene i undersøkelsen forteller ham ikke noe nytt.

— Gjennomgående er det slik at barn som er i kontakt med barnevernet kommer fra familier som er sosial vanskeligstilte, sier forskeren, som påpeker at opplysningene går igjen i alle undersøkelser.

— Det er kommet dit hen at vi som forskere spør oss; i hvilken grad trenger vi å undersøke akkurat disse faktorene i de forskningsprosjektene vi holder på med? Samtidig er det viktig for barnevernet å rette oppmerksomhet mot levekår, ikke kun mot psykologiske og relasjonelle forhold.

Tilbake på Fysak er ungene like fornøyde med å vokse opp på Paradis som Landås.

— Vi vet om folk som røyker og snuser. Det har vi bestemt oss for å holde oss langt unna, sier Lars Kyvik Graverholt.

Barnefattigdom, kriminalitet og lav utdanning er bare noen av indikatorene som kommunen har gjennomgått i Levekårsundersøkelsen. I denne er Bergen delt opp i 51 levekårssoner, hvor det igjen er undersøkt et 20 talls ulike indikatorer for levekår knyttet til sosiale forhold, helse, inntekt, utdannelse osv.

Forrige gang kommunne gjennomførte en slik undersøkelse var i 2009. Årets resultater viser at det er de samme områdene som kommer ut på bunn som sist.

— Endringer av levekår er et langsiktig arbeid. Det vil derfor ta tid å før vi ser endringer. Det er likevel viktig å presisere at karakteren i samleindeksen er relative, og en lav karakter betyr ikke at det ikke har vært forbedringer, sier helsebyråd Hilde Onarheim (H).

Målrettede tiltak

Torsdag legges saken frem for byrådet i Bergen. Et av målene med undersøkelsen er å innføre konkrete tiltak i de bydelene hvor utfordringene er størst.

— Levekårskartleggingen skal ligge til grunn i alle kommunale planverk, der dette er naturlig. Spesielt innen sosial, områdesatsing, idrett, kultur, byutvikling, skole og helse er dette viktig. Konkrete tiltak vil derfor bli synliggjort gjennom i planverkene til hver enkelt byrådsavdeling fremover, sier Onarheim.

For helsebyråden sitt område vil dette dreie seg blant annet om fortsatt satsing på skolehelsetjeneste, helsestasjon og barnevernstiltak.

— I tillegg åpner vi nå Frisklivssentralen, som først og fremst skal hjelpe barn og unge som har usunn helseadferd.

Onarheim påpeker at de har hatt forbedringer i flere av sonene med lav karakter, blant annet innen «dødelighet» og «kriminalitet».

— I 2011 har det også vært positiv utvikling når det kommer til unge som mottar sosialhjelp. Tallgrunnlaget i kartleggingen er fra 2010.

Bra med mer barnevern

En av indikatorene i undersøkelsen er «antall barnevernstilfeller». Her kommer det frem at hvert tiende barn på Møhlenpris detter inn under denne kategorien.

— Dette trenger ikke nødvendigvis være negativt. Vi har jobbet mye med tidlig innsats og avdekking av uønskede situasjoner på et tidlig tidspunkt. Dette har ført til økt aktivitet hos barnevernet, der flere barn får hjelp, sier Onarheim.

LUFTIG HOBBY: - Det er litt snobbete på Paradis, sier Nicholas Åserud (til venstre), som har dratt til Fysak for å finpusse saltotriksene sammen med Brage Johan Andersen og Lars Kyvik Graverholt.
HELGE SKODVIN