- Hvordan har drapssaken preget Stord den siste uken?

- Den har preget oss alle sammen, både lokalsamfunnet, hele kommunen, ambulansepersonell og oss som jobber i politiet i Sunnhordland. Jeg var nylig med mannskapene mine på debrief etter hendelsen. Det er sterke inntrykk de beskriver.

- Hvor var du selv da det skjedde?

- Jeg var hjemme, og hadde akkurat ryddet bort etter middagen. Da jeg fikk en telefon fra operasjonsleder. Han sa det hadde vært et drap på Stord, og at jeg måtte på jobb. I bilen fikk jeg flere telefoner fra innsatsleder på stedet, og fra operasjonsleder i Haugesund, og jeg varslet etterforskere som skulle jobbe med saken.

- Hva tenkte du da du hørte at offeret var en tre år gammel gutt, og gjerningsmannen trolig en 13-åring?

- Det er vanskelig å beskrive. Det som først og fremst kvernet i hodet, var hvordan vi skulle håndtere saken politifaglig best mulig. Jeg har jobbet med flere drapssaker, både som operativ politimann og etterforsker, men denne saken er helt spesiell, særlig med tanke på alderen på offer og gjerningsperson.

- Hvorfor bruker dere så mye ressurser på å etterforske en sak som uansett kommer til å bli henlagt?

- Vi må prøve å oppklare en så alvorlig straffbar handling, og har plikt til å etterforske på vanlig måte, selv om det viser seg at gjerningspersonen er under den kriminelle lavalder. Vi skal forberede saken for videre behandling i barnevernet og helsevesenet. Etter hvert går vi inn i en fase hvor vi trapper ned etterforskningen og overlater saken til andre aktører.

- Du har sagt at dere holder på å danne dere et bilde av motivet. Hva viser det bildet?

- Det vil jeg ikke gå inn på nå, fordi jeg har en avtale med barne— og ungdomspsykiatrien og barnevernet om at vi skal snakke med dem først. Samfunnet har behov for og krav på informasjon om en så alvorlig hendelse, men det viktigste er å få 13-åringen tilbake til samfunnet. Vi vil ikke gå ut med informasjon som kan ødelegge for hans rehabilitering.

- De to tiåringene som drepte to år gamle James Bulger i England i 1993, ble identifisert med navn og bilde av mediene, og dømt som om de var voksne. Hva tenker du om det norske samfunnets respons på drapet i Sagvåg?

- I denne saken er det et barn som står bak handlingen, som må ivaretas og tilbakeføres til samfunnet på en god måte. Samtidig er det en tre år gammel gutt som er brutalt drept. Å balansere de hensynene er krevende, men jeg synes det er gjort på en god måte. Reaksjonen i lokalsamfunnet har vært rolig og avdempet. Stord kommune har gjort en god innsats overfor 13-åringens skole, omgangskrets og familie.

- Har det vært noen negative reaksjoner mot familien, på nettet eller på andre måter?

- Nei, i liten grad. Jeg er glad for at de ikke har fått det trøkket mot seg. Vi har også opprettet en pårørende-kontakt i politiet som både fosterfamilien og treåringens biologiske foreldre kan henvende seg til hvis det skulle være noe.

- Hvordan skal 13-åringen kunne komme tilbake til samfunnet?

- Vi skal ha et møte torsdag (i dag, journ.anm.) der vi skal diskutere dette med helsevesenet og barnevernet. For øyeblikket er det to politifolk som sitter døgnkontinuerlig vakt ved ham. Når vi kommer til neste uke må vi over i en annen fase.

- Hva ser du for deg?

- Det kommer til å bli en kjempe-utfordring. Både barnevernet og helsevesenet har kompetanse i bøtter og spann, men når det gjelder lokaliteter og ressurser kan dette bli vanskelig. Jeg vet at de kommer til å slite med det. Man kan ikke bare plassere ham på en tilfeldig barnevernsinstitusjon. Det må være et kontrollregime hvor han blir fulgt opp tett.