NB! Denne artikkelen ble skrevet før UNE gjorde helomvending og bestemte seg for å vurdere Nathans sak på nytt. Arrangementet går som planlagt på Torgallmenningen klokken 18 i kveld.

— Nå er det opp til folket å vise hva vi mener. Dette er siste innspurt før returavtalen trår i kraft i morgen, sier Aina Heldal Bøe.

Fra i morgen av starter tvangsutsendingene av 700 etiopiere, deriblant 63 barn ved norske mottak. Nathan Eshete, som er født og oppvokst i Norge, var en av dem som skulle sendes ut. Men UNE har snudd, og skal vurdere saken på nytt. I mellomtiten får Nathan og familien bli i Norge.

Bøe har lenge engasjert seg i Nathan sin sak. Hennes sønn er bestekameraten til Nathan og for henne er det ikke et alternativ at 6-åringen skal returneres.

— Nathan skal bli her. Det er ikke snakk om noe annet, sier hun bestemt.

Skal presse regjeringen

SVs Oddny Miljeteig og Linn Kristin Engø i AUF vil holde appell. Det har også fått med seg musikalske innslag. SV, AUF og Bøe krever at sakene blir lagt på vent, inntil stortingsmeldingen om Barn på flukt står klar.

— Dette gjelder liv og helse. Kristin Halvorsen sa på årsmøtet at en god barndom, den varer ikke bare barndommen, den var hele livet. Den barndommen som det norske samfunnet gir disse barna nå, vil følge dem resten av livet og det er helt forferdelig, sier Miljeteig.

Nå håper hun presset blir så stort på regjeringen, at de tar tak i situasjonen og vurderer sakene på nytt.

— Dette er inhumant. Vi gambler med ungers liv og helse på en måte som står til stryk i alle konvensjoner, sier hun.

Bøe understreker at kampen ikke er over, selv om tvangsutsendelsene trår i kraft fra i morgen av.

— Vi gir oss ikke før noe skjer. Jeg gir ikke opp håpet, sier hun.

- Et brutalt regime

Barneombud Reidar Hjermann mener dagens ordning med tvangsretur kan være brutal for barna som er involvert.

— Det er skremmende både for den som blir hentet, men også for naboene ved mottaket. De ser kanskje sin beste venn eller nabofamilien reise og tenker snart er det vår tur. Det er en stor påkjenning, mener han.

— For mange er det ikke snakk om retur, men om uttransportering. De har jo ingen kjennskap til landet de kommer til. Det er rått og brutalt, sier Hjermann.

Hjermann tror tvangsreturen kan gi traumatiske reaksjoner.

— Det kan ta lang tid å komme over en slik opplevelse. Man blir hentet om morgenen, får ingen varsel og kanskje for kort tid til å pakke, sier han.

Han er ikke fornøyd med at de etiopiske barna blir sendt ut før stortingsmeldingen om Barn på flukt står ferdig. Denne er blitt utsatt en rekke ganger og er nå ventet i juni.

— Barns liv leves i påvente av politiske beslutninger som ikke kommer. Mens man venter, blir barn uttransportert. Jeg er ikke fornøyd med at disse barna skal brukes til å sette eksempler for hvor høy terskelen for asyl i Norge er, sier han.

EN AV MANGE: Nathan Eshete (6) er en av 400 papirløse barn i Norge som har bodd på asylmottak i over tre år.
Odd E. Nerbø