• Mennesker som blir utsatt for det de selv opplever som livstruende vold, har stor risiko for å få en posttraumatisk stressreaksjon.

Det sier forsker Venke A. Johansen ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging — region vest (RVTS).

Hun holder på med et doktorgradsarbeid om voldsofres reaksjoner, og har intervjuet 150 mennesker som har fått alt fra lettere til livstruende skader etter vold.

Føler hjelpeløshet

— Deres egen oppfatning er faktisk viktigere enn om de objektivt sett var i livsfare eller ikke, sier hun.

Vanlige opplevelser under og like etter selve voldshandlingen er hjelpeløshet og en følelse av å miste all kontroll. Samtidig er det vanlig å oppleve at man ser det som skjer utenfor seg selv, som på en film, forteller hun.

— De fleste har alvorlige symptomer like etter, men det er sjelden at det blir kronisk. 30 prosent av dem jeg intervjuet ett år etter voldshandlingen hadde symptomene, sier hun.

Gjenopplever volden

Johansen viser til tre hovedkategorier av symptomer på posttraumatisk stressreaksjon:

  • En stadig tilbakevendende følelse av å være tilbake i voldssituasjonen igjen. Ikke bare som et vanlig minne, men de invaderer tankene og oppleves omtrent som man er tilbake i situasjonen, for eksempel gjennom angst, hjelpeløshet og hjertebank. Slike opplevelser kan utløses av ting som blir sagt, synsinntrykk, lukter, etc.
  • Man utvikler unnvikelsesstrategier for å slippe å havne i samme situasjon av vold igjen. Noen strekker seg svært langt. For eksempel ved å isolere seg, unngå folkemengder og bussturer, ikke tørre å gå med ryggen til noen, etc.
  • Nærmest permanent beredskap for at noe fælt kan skje. Man er anspent, skvetten og går rundt med hjertebank og får problemer med søvn og avslapning. Angst og depresjon er vanlig.

Familie viktig

— Også graden av krenkelse spiller inn her. For eksempel så har halvparten av kvinner som er voldtatt disse symptomene ett år etter overgrepet.

De beste botemidlene mot disse symptomene er ifølge Johansen hyppig og god kontakt med familie og venner.

— Mennesker som har slike symptomer bør oppsøke lege eller psykolog, sier hun.