I år 2000 kom bind fire i «Austrheim i fortid og notid, Allmenn bygdesoge frå 1800-2000». Nå kommer det første av tre bind om folkene som har bodd der. De to neste kommer med ett års mellomrom. Kommunen kan være stolt over resultatet og arbeidet som bygdeboknemnda har lagt ned.

De tre ættebøkene inneholder ca. 85.000 navn. Bøkene er lagt opp etter moderne prinsipper, som gir oss mer opplysninger enn bare slektene med navn og år. Tekst og 820 bilder fra før 1960 gjør dette til en svært leseverdig og spennende bok. I tillegg har den et henvisningssystem som gjør at du enklere kan nøste opp slekten.

Arvid Skogseth har fått med personaliaopplysninger, hvor folk kom fra og hvor de flyttet, hva de jobbet med. Kildene hans har vært samtaler med eldre folk, kirkebøker (den eldste går tilbake til 1699), folketellinger, tingbøker og panteregistre. Det sier seg selv at det har dukket opp mye rart, folk den gangen var heller ikke alltid guds beste barn.

Initiativet til bygdeboksatsingen kom opprinnelig fra Harald Sognnes (bildet) i Austrheim kyst— og sogelag. Kommunestyret tente på ideen, og 1. mars 1999 begynte Arvid Skogseth med arbeidet.

Han er opprinnelig fra Steinkjer, men har bodd på Fedje i mange år. Han har hovedfag historie.

Denne første ætteboken kommer i et opplag på 1500. Vi gjetter på at den vil stå i de fleste hjem i Austrheim. I så fall blir det ikke mange bøkene til overs, med 2550 innbyggere. Det er synd, for det er mange fra distriktet som har flyttet ut gjennom generasjonene, og sikkert flere etterkommere rundt på Vestlandet som er interessert i historien.

FORFATTEREN. Arvid Skogseth har langt ned et stort arbeid i bygdebøkene for Austrheim.