KJERSTI KVILE

— Da jeg var liten ville jeg bli bestyrerinne på et barnehjem. Siden har jeg tenkt: Jammen ble jeg på en måte det, sier Elin Gjøsund (63) fra Bergen.

Hun og mannen Frank fikk sitt første barn ett år etter at de giftet seg. Da var Elin 19 år gammel. Men det stoppet ikke med det. 20 år etter kom det siste og 13. barnet i søskenflokken.

Nå har Elin og Frank 13 barn, 45 barnebarn og ett oldebarn. Med svigerbarna blir det 72 i den nærmeste familien, og Elin holder rede på alle bursdager. Det blir nok å holde styr på.

— Det er klart det er travelt innimellom. Jeg har bakt mye i min tid. Men familien har alltid vært en stor glede for meg, sier bestemoren.

Fullt hus

Elin og Frank Gjøsund bor i et hus på Bønes. Dit flyttet de for tre år siden. Før bodde de i et hus med åtte soverom i Fyllingsdalen. Hjemmet fylles ofte opp av familien.

I dag er det døtrene Elisabeth G. Foss og Frieda G. Vaag som har tatt turen sammen med Mathilde (2 måneder) og Jonatan (4 måneder). Frieda og Elisabeth er enige om at de kan komme til moren med alt.

— Mor hjelper oss med alt fra problemer med amming til kjærlighetssorg og -glede. Det er betryggende, sier Elisabeth.

Både Elisabeth og Frieda har nettopp fått sitt første barn. De er glade for at de har en så erfaren mor som kan komme med hjelp og råd.

I mars i år fikk besteforeldrene Gjøsund sitt 45. barnebarn. Elin synes det er like stort hver gang et nytt barnebarn kommer til verden.

— Jeg synes nesten det blir større og større med årene som går. Hvert barn er hjertelig velkommen, smiler Elin.

Husker bursdager

Med 13 barn som alle har sine egne familier, fylles huset fort opp. Familien legger ikke skjul på at det blir livlige sammenkomster.

— I julen og påsken kommer det mange. Da presser jeg inn så mange jeg kan. Det blir fort varmt, forsikrer Elin Gjøsund.

Elin er opptatt av at familien kjenner at hun bryr seg og er til stede. Som den gode bestemoren hun er, glemmer hun aldri bursdager.

— Jeg har kalender, men den trenger jeg ikke. Jeg husker alle bursdager. Det kommer bare et barn av gangen, så det går greit.

Elisabeth kan fortelle at moren også husker alle bryllupsdagene til barna sine. Elin begynner å forberede julegaver om sommeren, og hun har alltid et lite lager liggende.

— Alle får forskjellige gaver. Jeg vet jo hva den enkelte liker.

Smiths venner

Familien Gjøsund meldte seg ut av den kristne menigheten Smiths venner for 12 år siden.

— Vi ville ikke fått så mange barn om vi ikke var med i Smiths venner, men akkurat det har jeg ikke angret på. Jeg synes jeg har det utrolig godt.

Elin er glad for at det har gått så bra med barna hennes.

— Men det er ikke min fortjeneste. Gud har holdt sin hånd over dem. Jeg gir Gud æren for at det har gått så bra.

Bilferie i Sveits

Familien har mange gode minner. De husker godt da alle de 13 barna, med kusiner og besteforeldre, var på bilferie til Sveits.

— Vi kjørte en stor transit med campingvogn. Vi kjørte i 10 km/t oppover alpene, ler Elin.

Søskenflokken består av ni sønner og fire døtre. I år skal døtrene i familien ha spaferie med sin mor.

— Jeg er glad for at de vil ha sin gamle mor med, smiler Elin.

— Du er jo så morsom å være med. Det er mor som holder oss våkne om nettene, bedyrer døtrene.

— Jeg skal ikke rosemale, men min mor er den personen jeg ser mest opp til på denne jorda, avslutter Elisabeth.

FANGET FULLT: - Det er viktig for meg at hele familien vet at jeg er der for dem, sier Elin Gjøsund. Her sitter hun med barnebarna Mathilde (t.v.) og Jonatan (t.h.)<p/>FOTO: HELGE SKODVIN