— Jeg opplever det som at kommunen har frarøvet meg store verdier, sier Per Inge Brun.

Bak ham står et lite brunbeiset naust fra 1932. Da han kjøpte hyttetomten i Blomsterdalen for fem år siden, trodde Brun det ville være helt uproblematisk å rive det gamle naustet og bygge opp et nytt. Men søknaden han sendte inn for ett år siden, ble avslått. Og Brun er definitivt ikke alene.

- Må regne med å få nei

Av de 53 søknadene om nybygg i 100-metersbeltet som Bergen kommune behandlet i fjor, endte hele 42 med avslag. Avslagsprosent på 80 viser at det har vært en total omveltning av praksisen i Vestlandets hovedstad.

Frem til i fjor var 2008 året da nåløyet var trangest, men da ble likevel halvparten av søknadene godkjent.

  • Vi har strammet inn. Når en søker om dispensasjon, må en regne med at en kan få nei, sier byggesakssjef Else-Kristin Foss Vikenes.

Hun påpeker at det har vært en innskjerping i lovverket, gjennom en ny plan og bygningslov som trådte i kraft 1. juli i fjor.

I tillegg påpeker Foss Vikenes at Fylkesmannen har vært veldig konsekvente i sin behandling av søknader om dispensasjon i strandsonen.

  • Vi ser at saker må avvises fordi søknadene uansett ikke hadde kommet gjennom hos Fylkesmannen. Innstrammingen i Bergen kan sees på som en dominoeffekt, sier Foss Vikenes.

Hun sier også at kommunen har jobbet gjennom flere år for å samordne behandlingen av denne type saker.

  • Vi har tatt noen grep for å bli mer enhetlig i behandlingen av dispensasjonssaker. Blant annet har vi tatt i bruk en egen dispensasjonsveileder, sier Foss Vikenes.

— Veldig positivt

Fra Fylkesmannen i Hordaland vanker det skryt til kommunens nye praksis.

  • Dette er veldig positivt. Vårt inntrykk er at Bergen kommune har gjort et godt arbeid med å stramme inn både i behandlingen av dispensasjonssøknader og i forhold til oppfølgingen av ulovlig bygging, sier seksjonsleder Egil Hauge ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen.

Han forteller at antall dispensasjonssøknader i strandsonen i hele fylket har økt de siste ti årene.

— Vi fikk også tilbakemeldinger om at det kom en boom av søknader i tiden før den nye loven trådte i kraft i fjor, sier Hauge.

Om Bergens kraftige innstramming er representativ for resten av fylket, tør ikke Hauge si noe om. Tallene fra de øvrige kommunene er ikke kommet inn.

  • Vi er spent på å se hvordan praksisen i kommunene blir etter lovendringen, men utviklingen i Bergen er i alle fall oppløftende, sier Hauge. - Føler meg nesten lurt

Nausteier i Blomsterdalen er derimot ikke særlig fornøyd med kommunens praksis. Da Brun fikk avslaget i fjor, ville han klage.

— Men jeg ble rådet av kommunens saksbehandler å heller moderere byggeplanene og søke på nytt, forklarer Brun, som fikk inntrykk av at det skulle være rimelig godt håp å nå frem. For andre gang la han ut mer en tyve tusen kroner for arkitekttegning og byggesøknad. Men på torsdag fikk han avslag nummer to.

  • Det ble et ganske dyrt råd, sier han.

Ifølge kommunen var forbedringene gode, men et nytt naust ville forverre allmennhetens tilkomst for mye til at det kan tillates.

  • Jeg ser ikke argumentasjonen. Hele området her er private eiendommer, og det er ikke tilrettelagt for at dette skal være et friluftsområde, sier Brun.

Nå blir han sittende med et gammelt, og i praksis ubrukelig naust. Det synes hytteeieren er irriterende.

  • Tilgangen til sjø, var en av hovedgrunnene til at jeg kjøpte. Jeg føler meg nesten lurt.

— Klage hjelper ikke

Advokat Ståle Eeg Nielsen, mener det har vært stor forskjellsbehandling i strandsonen. Han tror ikke problemet forsvinner.

— Men lovendringen vil gjøre systemet mer gjennomsiktig, mener Eeg Nilsen, som er blant de mest erfarne advokatene på byggesaksfeltet.

— Med den nye loven er de vilkår som gir dispensasjon fra loven tydeliggjort og rettsliggjort. Det vil si at domstolene nå kan overprøve om kommunen og fylkesmannen har foretatt en riktig vurdering, sier advokaten.

Han mener at det vil være svært dårlige sjanser for dem som klager på kommunens vedtak

— Hvis man får avslag fra kommunen er det svært sjelden at man får et ja fra Fylkesmannen. Fylkesmannen tolker loven mye strengere enn kommunene, og strengere enn det er hjemmel for.

- Har man da en reell klagemulighet?

— Det er et godt spørsmål. Saksbehandlingen er i hvert fall ikke i samsvar med god forvaltningsskikk.

- I tvil

Eeg Nielsen er kritisk til saksbehandlingen i kommunene.

— Forvaltningen har for liten respekt for de krav loven setter til konkrete vurderinger av den enkelte sak, og begrunnelser for avslag. Det er for mange kontorbeslutninger. Noen av saksbehandlerne tror at de er herre selv og at de kan tillate seg hva som helst, mener Eeg Nielsen.

Han sier at Sivilombudsmannen tidligere slått kraftig ned på at det mangler konkrete vurderinger i behandling av byggesaker i strandsonen.

Virkningen av lovendringen mener også Eeg Nielsen det er for tidlig å si noe om.

— Det har nok vært intensjonen at regelverket skulle bli strengere, men det trekker jeg i tvil. Jeg tror ikke at det automatisk vil bli færre dispensasjoner.

Mens man før kunne begrunne avslag med at det var særlig grunn for det, må man nå klargjøre vilkårene for avslag.

- Dette har gått for langt

Byutviklingsbyråd Lisbeth Iversen (KrF) mener at de statlige retningslinjene er for strenge i strandsonen.

— Det er ikke lett å være kommune når det nærmest er et statlig forbud mot bygging i strandsonen, sier Iversen.

Hun mener det er viktig at kommunen behandler alle søkerne likt og rettferdig, men slår også fast at det bør være større rom for å tilpasse eksisterende bygg til dagens bruk.

— Naust som er bygget for 40-tallets robåter er ikke funksjonelle, men i strandsonen må vi som kommune også forholde oss til de lover og retningslinjer som foreligger. Det gjelder selv om vi mener at regelverket er for strengt, sier hun

Er reglene for strenge? Si din mening her.