Fra mai i fjor til februar i år stoppet østerrikske myndigheter over 300 vogntog med overopphetede motordeler fra å kjøre inn i Karawanken-tunnelen. Termoskanning viser opphetede deler. I 2017 får landets lengste tunnel, Arlberg-tunnelen, samme teknologi.

— Dette er vi veldig fornøyd med. På den måten eliminerer vi en risiko for brann, og vi vet at trailere som tar fyr kan skape store branner, sier Alexander Holzedl, pressetalsmann for selskapet ASFINAG som har ansvaret for motorveinettet i Østerrike.

Sjåfør siktet

Vogntogene som er for varme blir stoppet, og trailersjåføren får beskjed om å vente til vogntoget kjøles ned før han kan kjøre videre.

— Dette er et effektivt sikkerhetstiltak, sier Holzedl.

I går ble sjåføren som kjørte traileren som tok fyr i Gudvangatunnelen siktet for brudd på veitrafikklovens paragraf 13.

Politiet mener tekniske feil ved vogntoget førte til overoppheting og deretter brann.

UTBRENT: Politiet mener vogntoget til den polske sjåføren hadde store tekniske mangler, og at disse forårsaket brannen der ti mennesker ble alvorlig skadet.
Gerhard Flaaten

Fire milliarder euro

Det var særlig brannen der 39 mennesker døde i Mont Blanc-tunnelen mellom Italia og Frankrike i 1999, som gjorde at man i Østerrike startet en kraftig oppgradering av tunneler. Holzedl fra ASFINAG sier de i alt har brukt mer enn fire milliarder euro på opprustningen.

Arlberg-tunnelen får i tillegg til termoskanning 37 ekstra rømningsveier og nytt brannvarslingsanlegg. Mange andre tunneler har fått et ekstra løp, for å enveisdirigere trafikken.

— Etter Mont Blanc-katastrofen ble vi enige med politikerne om at vi måtte forsikre oss om at sikkerheten er på et høyt nivå. Vi har mange tunneler, og en god del trafikk. Derfor prioriterer vi tunnelsikkerhet høyt, sier Holzedl.

Han legger ikke skjul på at termoskanningen i de to tunnelene er et kostbart sikkerhetstiltak.

— Vi ville ikke investert i det i alle tunneler. Men disse to har bare ett løp, og samtidig mye tungtrafikk. Da er det verdt det, sier Holzedl.

Samme regelverk

Norske tunneler får neppe termoskanning med det første. Det sier direktør i Vegdirektoratet, Lars Aksnes.

— Det viktigste for oss nå er å realisere regelverket vi skal ha, og termoskanning er ikke i regelverket pr. i dag, sier han.

Norge og Østerrike er sammen med andre europeiske land underlagt EUs krav til sikkerhet i tunneler. I Norge er dette fastsatt i tunnelsikkerhetsforskriften fra 2007, som gjelder for alle tunneler på over 500 meter på riksveinettet.

Mange tunneler holder imidlertid ikke den standarden i dag. Alle som er bygget etter 2007 skal oppfylle kravene, Statens vegvesen har frist til 2019 på å oppruste resten.

Aksnes understreker at Østerrike og Norge ikke kan sammenlignes fordi vi har langt flere tunneler, med stort sett mindre trafikk. Arlberg-tunnelen har blant annet 8000 passeringer i døgnet, mens Gudvangatunnelen har rundt 2000.

Han mener tunnelene i Norge er godt sikret, og sier at Vegvesenet kontinuerlig jobber for å nå målet i 2019.

— Når vi har oppgradert alle tunneler etter gjeldende forskrifter, skal det være nødaggregat i tunnelene, og rømningsveier i de mest trafikkerte tunnelene, sier Aksnes.

VARMT: Termoskanneren avslører overopphetede deler på vogntoget. Blir det oppdaget, må sjåføren parkere en stund, slik at motoren blir nedkjølt før traileren får kjøre gjennom tunnelen. FOTO: ASFINAG