Dette er klart etter at sjefen for Forsvarets sanitet, generalmajor Leif S. Rosén, har levert sin innstilling til forsvarssjefen. Innstillingen kommer på bakgrunn av den siste rapporten fra Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen om undersøkelsen av KNM «Kvikk» og den øvrige status for seksjonens kartlegging av arbeidsmiljø og helse i Sjøforsvaret, kalt «HMS Sjø».

Sjøforsvarets sanitetsledelse på Haakonsvern, som tok initiativ til kartleggingen, ønsker å forlenge «Kvikk»-undersøkelsen etter at forskerne i Bergen nå har funnet en overhyppighet av medfødte misdannelser blant barn av «Kvikk»-personell allerede fra 1983. Det er fem år før båten fikk en ekstra radiosender for elektronisk krigføring.

«HMS Sjø»-ledelsen og forskerne mener den nye opphopningen gjør det påkrevd å undersøke båtens historie og forholdene om bord bedre for å komme videre med årsaksspørsmålet. Siden den ekstra senderen nå er utelukket som årsak, er det aktuelt å ikke bare se på «Kvikk» men også de andre fem fartøyene i «Snøgg»-klassen.

Bredere sammenheng

— Vi setter ikke en strek over «Kvikk»-saken, men ønsker å se den i en bredere sammenheng. Fokuset er ikke lenger bare på Sjøforsvaret, men helse, miljø og sikkerhet i hele Forsvaret, spesielt på bakgrunn av den siste tids oppmerksomhet om kreft i forbindelse med radarstråling, sier generalmajor Leif S. Rosén.

Forsvarets sanitet prioriterer og koordinerer all medisinsk relatert forskning i Forsvaret og etter å ha lest rapporten fra forskerne i Bergen mener han at det er nok at de har dokumentert en overhyppighet av misdannelser knyttet til «Kvikk». Rosén anbefaler derfor at «Kvikk»-undersøkelsen i Bergen avsluttes, mens en kartlegging av krefthyppighet ved Sjøforsvarets fort i regi av kreftregisteret som også inngår i «HMS Sjø»-prosjektet, forlenges et år.

Bredere tilnærming

— Ingen må være i tvil om at vi tar helseforhold alvorlig. Forsvaret har brukt nærmere 100 millioner kroner på undersøkelser av utarmet uran og en kartlegging av alle våre radarer som vi blir ferdig med i løpet av året, sier Rosén.

Han understreker at Forsvaret gjennom etableringen av et helseregister også har fått et unikt redskap for epidemiologisk overvåking som gjør det mulig å følge personellet helt frem til de dør og kan identifisere risikofaktorer. Og med den økte bevissthet om helsespørsmål som blant annet «Kvikk»-saken har bidratt til er det viktig at man ikke ser den isolert.

— Vi kan ikke bare henge oss opp i «Kvikk», men må se på hele Forsvaret under ett og ha en bredere vitenskapelig tilnærming til både misdannelser og spørsmål som kreft. Da må vi også se på andre faktorer enn elektromagnetisk stråling som har vært i fokus i denne saken og før vi går videre må vi vite hva vi skal lete etter. Det foreligger et spekter av forskjellige misdannelser fra «Kvikk» og noen eksperter har ment at det tyder på at misdannelsene kan ha flere årsaker.

Uavhengig vurdering

— Forskerne i Bergen har funnet en effekt som ingen andre forskere i verden har greid å påvise. Det kan derfor bli behov for å få en uavhengig vurdering av resultatene, sier Rosén.

I en videre vurdering kan Forsvarets sanitet tenke seg å trekke inn Statens strålevern, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) eller Folkehelseinstituttet :

— Jeg utelukker ikke at forskerne i Bergen kan bli med videre, men vi har i en årrekke hatt et godt samarbeid med disse institusjonene. De er fremste fagmiljø på dette området i Norge og de deltar allerede i en faggruppe som skal gjennomgå den medisinske verdenslitteraturen for å oppdatere kunnskapene om radiofrekvent stråling etter de siste historiene om krefthyppighet blant radarpersonell.

Forsvarssjefen beslutter

Sjefen for Forsvarets sanitet kan ikke si konkret hva som videre vil skje med «Kvikk»-saken.

— Jeg har fått på bordet delrapporter fra forskjellige områder og vi må se dem sammen før vi beslutter noe, sier Rosén. Forsvarssjefen skal kommende tirsdag ta stilling til forslaget om å avslutte «Kvikk»-undersøkelsen.

Sanitetsledelsen på Haakonsvern har de siste dagene arbeidet på spreng for å fremskaffe dokumentasjon for en fortsatt undersøkelse av «Kvikk» og ønsker ikke å kommentere saken før avgjørelsen er tatt. Professor Bente Moen ved Seksjon for arbeidsmedisin som har ledet «Kvikk»-undersøkelsen vil heller ikke kommentere forslaget.

— Vi gjør det vi kan så lenge vi får arbeide med saken og vil for eksempel innhente loggbøkene til «Kvikk» og data om Sjøforsvarets målinger av stråling på andre fartøy som kan være relevante for å forstå situasjonen på båten, sier hun.