I et sjeldent utfyllende intervju om samferdsel skryter Jens Stoltenberg mye av innsatsen regjeringen hans har gjort, men konstaterer også at det er svært mye som er ugjort. Som for kollektivtrafikk rundt byene.

Det skriver Aftenposten.no i dag.

— Onsdag la Høyre frem et forslag der de vil investere 50 milliarder i kollektivtransport frem mot 2030?

— Jeg er veldig for satsing på kollektivtransport. Men 50 milliarder høres ikke spesielt mye ut, snarere litt snaut. Dagens nivå er fire miliarder mer enn da vi overtok. Ganger vi det med 20 år blir det 80 milliarder.

- Analyseselskapet Urbanet sier vi bygger oss inn i køer og stappfulle tog selv om alle planer som i dag foreligger for kollektivtransport realiseres?

— Det er akkurat den type kunnskaper som gjør at vi foran ny Nasjonal transportplan bedt Jernbaneverket og Veivesenet komme med forslag til satsing som vil møte behovene i storbyene. Denne bestillingen er viktig. Når vi bestiller så tidlig har vi mulighet til å foreta en mye mer massiv satsing på kollektivtransport i storbyene enn den som foreligger i dag.

- Hva bør Norge velge, 500 milliarder ekstra på bok eller et moderne og trygt veinett utenfor og mellom byene?

— Valget står ikke mellom å føre en ansvarlig politikk eller satse på vei og bane. Valget er; skal vi gi nye titalls milliarder i skattelette, eller skal vi ha penger til vei og bane? Høyre lover minst 20 milliarder lavere skatt. Ganger du det med 20 frem til 2030 så er det mye penger. Jeg vil heller satse på vei og bane.

- Både i regjeringspartiene, opposisjonen og samferdselsselskapene får vi høre at du fremstår som lite engasjert i samferdsel. Hvorfor er det skapt et slikt bilde?

— Jeg leder den regjeringen som har satset mest på samferdsel noensinne.

- Hvorfor er det likevel skapt et slikt bilde?

— Det er en vanlig teknikk fra politiske motstandere.

- Men også dine egne medarbeidere i regjeringen?

— Vel, det er faktisk hva man gjør som er avgjørende. Det vi faktisk gjør er at vi har tidenes satsing. Vi har gått mer opp enn hva opposisjonen ba om. Så skal vi gjøre enda mer, og er i gang med det. Vi har bestilt ambisiøse planer for videresatsing.

Motorveinett

- Hva er du minst fornøyd med innenfor norsk samferdsel?

— Jeg er ikke opptatt av å lage lister over hva jeg er minst fornøyd med. Jeg er opptatt av å gjøre norsk vei og bane bedre. Derfor har vi satt i gang tidenes opprustning av norsk samferdsel. Aldri før er det satset mer penger på vei og bane. Regjeringen har vist at vi følger opp de løftene vi ga. Det er så store mangler at dette tar tid. Men vi er svært godt i gang, sier Stoltenberg.

— Opposisjonen omtalte vår transportplan for 2006-2015 som luftmilliarder og overbud. Vi vant valget og startet en kraftig opptrapping. Vi overoppfylte vår egen transportplan. Enda la vi 100 milliarder oppå det igjen i neste transportplan for perioden 2010-2019. Vi begynner å se resultater. Som et firefelts motorveinett i deler av landet, som rundt Trondheim, Bergen og Stavanger, E6 fra Hamar og ned til svenskegrensen, og E18 fra Oslo til Kristiansand, sier han.

- Det er vel et stykke igjen på flere av disse strekningene?

— Ja, jeg skal ikke overdrive, men vi er godt i gang, sier Stoltenberg.

— Så er det veldig mye ugjort. På tross av tidenes satsing er det veldig mye som mangler. Da skal vi gjøre to ting. Vi skal bevilge mer penger, og vi skal bruke pengene bedre. Det handler om å gjennomføre prosjekter mer helhetlig. Som E6 ved Minnesund og ny jernbane mellom Oslo og Ski, sier han.

- Helhetlig er måten å gjøre det på?

— Det er i alle fall ett viktig grep.

Trafikkulykker

- Mediene har skrevet mye om vei og bane det siste året. Er det noen saker du har merket deg spesielt?

— Jeg merker meg alle saker om trafikkulykker, trafikkdød. Det er ett av de mest alvorlige samfunnsproblemer vi står overfor.

- Hva er de mest effektive metodene for å få ned ulykkene?

— Mest effektivt er det nok å gjøre noe med farten. Vi trapper opp trafikkontroller og fartsovervåking. Vi bygger ut gjennomsnittsmåling av fart, vi har redusert fartsgrenser på noen veier. Og vi bygger ut veinettet. Det er kombinasjon av mange ting som må til. Det gir resultater. I fjor hadde vi det laveste antall dødsulykker siden 1950-tallet og dødsulykkene er halvert siden 1970-tallet, mens vi kjører tre ganger så mye bil.

- Denne regjeringen har beviselig brukt langt større summer på samferdsel enn de foregående. Det mange nå ber om nå er forpliktende garantier for når de ulike strekningene skal stå ferdig. Vil de få det?

— Prosjektene vil jo komme.

- Men vil dere forplikte dere til å sette konkrete mål for når de ulike strekningene skal stå ferdige?

— Når vi har tatt en beslutning om investering innebærer det et klart mål for et prosjekt. Men så skjer det ofte at prosjektene ikke er ferdig planlagt. Plankapasiteten i etater som Jernbaneverket har vært for lav. Nå gjør vi noe med det. På et mye tidligere tidspunkt enn før, i arbeidet med ny nasjonal transportplan, ber vi om flere prosjekter.

- Har du et personlig mål for når nye dobbeltspor mellom Oslo og Skien, Lillehammer og Halden skal stå klart?

— Jeg har de målene som står i Nasjonal transportplan.

- Men som statsminister?

— De målene jeg har som statsminister er de jeg er ansvarlig for å gjennomføre som statsminister. Vi har vist i praksis at vi mener alvor med den massive satsingen. Men vi skal hele tiden justere målene våre, i betydningen vurdere å oppjustere dem, se om det er behov for ytterligere innsats, sier Stoltenberg.

Vil planlegge raskere

I dag tar det i gjennomsnitt ni år å planlegge en ny vei eller en jernbanestrekning. Det er for lang tid, mener statsministeren.

- Er du overrasket over hvor lang tid planarabeidet tar?

— Ja, jeg mener det er et dilemma. Planprosessene er en ting vi må se på. Det tar veldig lang tid. Jeg er åpen for å se på dette.

- Hva innebærer det?

— Vi må se hvordan vi kan gjøre planprosessene bedre.

- Du er overrasket over hvor lang tid det tar?

— Ja. Men jeg er opptatt av å være ryddig og ansvarlig også på det feltet også. Det handler om hensyn til ting som jordvern og naturmangfold. Av og til kommer ulike ambisiøse mål i konflikt, som mål for samferdsel og naturmangfold.

- Bør man oftere bruke statlige reguleringsplaner når riksnettet skal bygges ut, på vei og bane?

— Vi skal i alle fall ha en bedre gjennomføring av prosjekter. Det mener jeg vi er i gang med.

- Bør det være automatikk med statlige reguleringsplaner for Europaveier og togtraseer?

— Jeg er villig til å se på flere løsninger. Jeg ønsker et reguleringsregime som kan få frem gode og ansvarlige prosjekter raskere.

- I saker hvor kommuner havner i krangel med hverandre, eller hvor to avdelinger i samme fylkeskommuner, ofte miljø og landbruk, havner på kollisjonskurs, vil ikke statlige reguleringsplaner kunne løse prosessen raskere?

— Det er mulig, men det er ikke alltid slik at statlige reguleringsplaner nødvendigvis går raskere.

Kan slippe utlandet til

Nylig skrev Aftenposten.no at jernbanedirektør Elisabeth Enger er klar til å overlate utbygging av store prosjekter, inkludert prosjektering og bygging, til utenlandske selskaper.

- Har hun din støtte her?

— Det er ikke noe tema jeg har forholdt meg til. Jeg kjenner ikke det forslaget. Men jeg er i utgangspunktet åpen for den type ideer.

- Blir det eller blir det ikke oppheting i norsk økonomi hvis et selskap utenfor Norge kommer inn og gjør prosjektet, fra a til å?

— Pengene må bevilges uavhengig av om det er det ene eller det andre selskapet som gjør det. Bruker vi for mye penger går rentene opp.

- Også om selskapet som gjør jobben holder til i utlandet?

— Det gjelder uansett om det er nordmenn eller utlendinger som bygger. Men denne regjeringen har vist at vi kan bruke veldig mye penger på vei uten å overopphete økonomien.

- Du har sagt flere ganger at Norge må investere i vei- og bane under lavkonjunktur, bremse under høykonjunktur. Er tiden inne for å legge bort denne strategien nå?

— Det vi har vist er at vi tar ekstra i under lavkonjunkturer. Med å bremse mener jeg å ikke øke like mye under høykonjunkturer.

- Men kreves det nå andre grep enn det tradisjonelle med å investere mer under lavkonjunkturer?

— Det viktigste med jernbaneinvesteringer, og vei, er at det samlede nivået over tid økes betydelig, sier Stoltenberg.

Er du fornøyd med regjeringens innsats? Bruk kommentarfeltet.