Det første som møter oss i døren inn til de gamle meierilokalene til tidligere Nordhordland Ysteri er en helfigurdukke iført gamle lensmann Eilif Stenes imponerende uniform. Borte i en krok står en diger knottgenerator fra krigens dager. Og på veggen flere fotografier fra krigens dager. Dette lover godt …

Rømmegrøt og flatbrød

Vi går inn til venstre. Og vandrer rett inn i strileland.

Benket rundt flere langbord nyter prominente og spesielt inviterte innvielsesgjester synet av all lokalhistorikken i museumsrommet — og hjemmelaget rømmegrøt, flatbrød, spekemat og tykke, myke melkelapper som er satt frem til dem.

Fersk malingslukt river oss i nesen. Her har nok sogelaget jobbet til siste minutt, ja … Sogelagsleder Sissel-Anny mottar gratulasjoner og gaver på vegne av museet. Og etter flere bokgaver utbryter hun gledestrålende:

— Her har me jammen mykje godt lesestoff. Håpar det ikkje kjem eit menneskje på sundag!

Fem tablåer og en båt

Etter taler og mat ryddes bordene bort og utstillingen kan tas i nærmere øyesyn. Nå er det dessuten åpent hus, noe bygdefolket ser ut til å ha fått med seg.

Langs veggene har sogelaget snekret fem tablåer, fem rom, som viser forskjellige miljøer fra strilelandet over hundre år tilbake i tid.

Først en stue med en rokk, en stuttseng (der mannen i huset ligger med stoppete strømpeben stikkende ut over enden), en gyngestol og en babyvugge. Tablå to viser en spisekrok, et kjøkken og vaskefasilitetene til en familie for rundt hundre år siden. Så kommer vi til snekkerboden, med mange gamle verktøy - som vekker minner blant de eldre mannlige gjestene.

Så er turen kommet til bake- og bryggefasilitetene. Og til slutt en smie med alt som hører til der.

Midt på gulvet troner en gammel robåt med fiskeutstyret dandert på toftene.

— Dette er ein geitebåt, bygd hjå Husøy-slekta inst i Esevågen i Austfjorden. Han er over hundreogfemti år gamal. Kjenn kor lett og stødig han er, to mann kan lett bera han. Og sjå kor langt nede esingen ligg; det visar tydeleg overgangen frå kano til robåt, forklarer båtentusiast Magnar Bergås fra sogelaget.

Men mye gjenstår

Enda er dette bare begynnelsen. I kjelleren står landbruksmaskiner og andre store ting stablet opp. Og i andre etasje har Sissel-Anny og medhjelperne fordelt resten av de rundt 5000 innsamlete gjenstandene på forskjellige rom. Ett til gamle stoffer og klær, ett til gamle fotografier og ett rom til dokumentasjon som bøker, papirer osv.

— Men eg vet ikkje kor tid eg skal få tid til å katalogisere alt dette. Det er jo ikkje råd å få hjelp hjå kommunen. Dei har ikkje pengar til slikt, sukker sogelederen og ser utover alle de fulle kartongene.

Trøsten får være at alle strileklenodiene i hvert fall er kommet under samme tak. Så får strilene heller ta tiden til hjelp. Om der ikke finnes en rik stril eller to som kan trø støttende til, da …?

KA E' NO DITTA, DÅ? Etter mye om og men og frem og tilbake kommer mannfolkene frem til at dette må være en gammel «potekvern» – en potetkvern som ble brukt når det skulle lages potetlefser i huset.<p/>FOTO: KNUT STRAND
TJO-HEI: Sogeleder Sissel-Anny tar seg gjerne en svingom med Erling Holmås fra Lindås-bygda. – Dette er berre moro. Me strilar likar godt å dansa og synga, hoier han midt i dansen.<p/>FOTO: KNUT STRAND