At hans landsmenn i Bergen satte pris på prisvinneren, kom tydelig frem etter prisutdelingen. Alle skulle hilse på ham, og i foajeen ved Den Nationale Scene var det gruppebilder av jublende eritreere sammen med prisvinneren.

Fakkeltog

Under det tradisjonelle fakkeltoget sa Tesfagiogis til Bergens Tidende at de som kjemper i Eritrea, opplever at landet er glemt.

— Prisen kan bidra til å rette verdens oppmerksomhet mot den undertrykkingen som pågår i landet vårt. Den kan gi dem som kjemper, mot til å stå opp mot undertrykkerne og fortsette kampen. Prisen lyser opp i mørket.

Paulos Tesfagiorgis, som nå lever i eksil i London, skal bruke prispengene i sitt arbeid for menneskerettigheter i hjemlandet. I går var han både glad og stolt, og roste arrangementet på Den Nationale Scene.

Roste arrangementet

Journalist Ole Torp var kveldens konferansier, og han ledet et verdig og vakkert arrangement med noen av landets mest lovende unge musikere.

Christian Ihle Hadland spilte Edvard Griegs Lyriske stykker, en komponist Tesfagiorgis setter svært høyt.

Spindel bidro med folkemusikk og en egenkomponert hyllest til afrikanske kvinner kalt «Vrikkjaren». Byens to lokale helter, St. Petter og Ephemera bidro også. Terje Strømdal leste Nordahl Grieg, mens Winta Efrem Negassi, en norsk jente med eritreisk familiebakgrunn, innledet og avsluttet programmet.

— Det var et varmt og vakkert arrangement. Jeg var overrasket over det kulturelle bidraget. Her var så mange som bidro med både klassisk musikk og moderne musikk. Jeg likte spesielt godt innslaget med folkemusikk, roser prisvinneren.

Beskjeden prisvinner

Raftostiftelsens leder, Arne Liljedahl Lynngård, trakk i sin tale til prisvinneren frem hans konsekvente ikkevoldelige engasjement for demokrati og menneskerettigheter i Eritrea. Først som leder for den eritreiske frigjøringsbevegelsen EPLFs humanitære hjelpeorganisasjon gjennom 14 års frigjøringskamp.

Deretter for hans arbeid i landets grunnlovskommisjon fra 1994 til 1997. Men presidenten i Eritrea har så langt nektet å sette grunnloven i verk, noe som er typisk for den negative utviklingen landet har tatt de siste 10 årene når det gjelder demokrati. Aviser er stengt, og journalister, politikere og menneskerettighetsforkjempere er arrestert i hopetall.

Paulos Tesfagiorgis måtte i 2001 rømme landet, men fortsetter sin kamp for menneskerettigheter fra sin base i London gjennom Justice Africa, som han var med og stiftet i 1999. Frykter væpnet kamp

I sin takketale var prisvinneren særlig opptatt av faren for at motstanden mot det sittende regime skulle ta en voldelig retning.

— Det er ikke mulig å bygge demokrati på væpnet kamp, det må historien ha lært oss, sa Tesfagiorgis, med klar henvisning til erfaringene etter at EPLF overtok makten i Eritrea.

Derfor rettet han en sterk appell til president Essaias om å starte prosessen med å gjenreise demokrati og menneskerettigheter i Eritrea.

— Tror du denne prisen også kan bidra til å presse presidenten, spurte vi prisvinneren under fakkeltoget.

— Det er lov å håpe på det, men jeg er ikke veldig optimistisk. Bare fremtiden vil kunne fortelle oss det.

ERITREISK JUBEL: Vinner av Professor Thorolf Raftos Minnepris For Menneskets Rettigheter, Paulos Tesfagiorgis, sammen med jublende landsmenn etter prisutdelingen.<p/>FOTO: JAN M. LILLEBØ