Fredag forrige uke passerte Bergen offisielt en kvart million innbyggere. Folketallet bråstopper helt sikkert ikke der. Bergen vil også nå 300.000.

Hvor skal 50.000 bo?

Spørsmålene er når det skjer, og ikke minst hvor de neste 50.000 bergenserne skal bo?

— Per i dag er det nærmest full stopp i boligbyggingen i Bergen. Samtidig er befolkningsveksten sterk, sier Bjørn-Erik Øye, partner i analyseselskapet Prognosesenteret.

— På sikt blir det ikke bygget nok til å holde tritt med befolkningsveksten.

Det stemmer overens med planene som legges på rådhuset. Byråd for klima, miljø og byutvikling, Lisbeth Iversen (KrF), mener at Bergen har kapasitet til å ta imot alle som vil bo i kommunen.

— Men aller helst i samarbeid med nabokommunene, sier Iversen.

Trenger hjelp

Statistisk sentralbyrå opererer med tre scenarier i sine befolkningsprognoser. For det er liten tvil om at byrådet både håper og tror på hjelp fra nabokommunene når bergensregionens folkevekst skal fordeles.

  • Med lav vekst vil ikke Bergen passere 300.000 i folketall før i 2035-2037.
  • Med middels vekst passeres 300.000 i 2024.
  • Med høy vekst allerede i 2020 - altså om 12 år.
  • De siste fem år har folkeveksten i Bergen vært på over 10.000. Bare de siste to årene har det kommet over 5000 nye innbyggere til byen.Fortsetter veksten i samme tempo, vil Iversen trenge den hjelpen hun kan få fra vekstkommunene som omkranser Bergen.

— Noe av veksten må nok komme i nabokommunene. Men da må vi legge til rette for det, sier Iversen.

Det plager henne ikke i det hele tatt.

— Vi er ikke så opptatt av om veksten kommer i Bergen eller i omegnskommunene. Vi skal vokse litt mer sammen. Det er naturlig med fortettede sentrum i nabokommunene. Men da er gode kollektivsystemer helt avgjørende.

Vil bygge langs Bybanen

Uansett hvordan vi snur og vender på det: Bergens befolkning vil vokse, raskt eller sakte. Da trenger byen flere boliger.

— Knutepunktene rundt Bybanen vil bli retningsgivende for hvor det bygges nytt i Bergen de kommende årene, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

Det er helt i tråd med byrådens egne planer. Dermed er vi tilbake til Iversens hjertebarn: Bybanen.

— En betydelig andel av veksten vil komme langs bybanekorridoren, sier Iversen.

— Bybanen vil føre til at det blir flere jobber i Bergen sentrum igjen, etter flere år med nedgang, sier Øye.

Skal bybanekorridorene gi nok plass, trenger Iversen mer skinnelegging enn Bergen - Nesttun. Det arbeidet er godt i gang. Videreføring til Lagunen er allerede vedtatt.

Reguleringsarbeidet frem til Flesland er i gang og planleggingen av en linje fra sentrum til Norges Handelshøyskole og videre til Åsane har startet.

Usikre spådommer

Kommunen ønsker å sikre Byfjellene ved å gi byfjellsgrensen bindende status, på linje med det Markagrensen har i Oslo. I kommunedelplanen legges det ikke opp til at det skal tas mye av grøntområder eller jordbruksland.

— Ser vi på andre store byer, som Stavanger og Trondheim, vokser de innenfor byrommet. Oslo har i mange år hatt en ren fortettingspolitikk, sier Iversen.

— Vi legger opp til en fortettingsstrategi hvor vi skal bevare areal og samtidig gjøre gode kollektivløsninger mulig.

Rent konkret peker hun på områder som Rådalen, Nesttun, Blomsterdalen og Smørås i sør og Toppe, Ulset og Hylkje i nord. I tillegg er Arna et området hvor det kan bygges.

— I tillegg er sjøfronten viktig. Damsgårdssundet og Store Lungegårdsvann. De fleste av disse områdene har et stort potensial, sier Iversen.

BTs spørsmål om Bergen kommune har kontroll på fremtiden vekker latter.

— Fremtiden er uforutsigbar, og flyttemønstre er vanskelig å spå.

Hvor skal bergenserne bo? Si din mening i feltet under.