Loen satser for fullt som fruktbonde mens Rake ikke tør å stole helt på Vår Herre og har annen jobb ved siden av.

På veien mellom Loen og Stryn ligger grenda Rake. I hundrer av år har flittige småbønder slitt og livnært seg av den gode veksten i bakkene ved Golfstrømmens nordlige varmesone. Nå satser etterkommerne videre, med nye metoder.

Ola Rake har valgt plommer. Nå er Rake med i et større prosjekt, sammen med andre fruktbønder i Nordfjord. Samlet skal de dyrke plommer på 60 mål.

Biene viktige

— Vi ligger tre uker før normalen i år, forteller Rake mens han ser utover trærne som står i full blomst. Men han er litt bekymret for det kjølige været den siste uken. - Det kan gjøre at biene som skal sørge for befruktning ikke får skikkelige arbeidsforhold. Det hadde de i fjor. Da var plommene av arten Jubileum uvanlig store.

— Den største veide 180 gram. Da går det bare fem seks plommer på kiloet, sier han.

En av oppgavene om våren er ved hjelp av sprøyting å svi bort de svakeste blomstene, slik at det blir plass for de sterkeste fruktene å utvikle seg. Kjemisk tynning kalles det.

Konkurransefortrinn

Det er Innvik Fruktlager i samarbeid med fruktgrossisten Bama som har stimulert til plommesatsingen.

En av grunnene er at vi er alene på markedet i Europa når våre plommer blir modne i august, forteller han.

Ola Rake dyrker også bringebær, jordbær, kål, kålrot og blomkål. Både bringebær- og plommedyrkinga er utsatt for naturens variasjoner. Bringebær er sårbare for frostskader og plommene for sterke temperatursvingninger om våren.

— Å drive med slik dyrking er lotteripreget. Men går dette bra, kan vi kanskje en dag dyrke druer her, sier Rake.

Foreløpig er det en spøk. Men med sørvendte bakker, Golfstrømmens varmeeffekt fra fjorden og milde sommervinder fra oppvarmete fjell, har han og de andre dyrkerne i området svært gode naturgitte forhold.

Rake stoler imidlertid ikke mer på Vår Herre enn at han mesteparten av året jobber på Nordfjord Kjøtt. Helt og holdent fruktbonde er han bare mellom 1. mai og 31. august.

— Hvordan skulle jeg ellers sikre meg nedbetaling av lån og andre utgifter når avlingen svikter, spør Rake.

Omgitt av turisme

Like hektisk er det for en annen frukt- og bærdyrker i Loen, Karl-Ove Loen. Han er omgitt av høye fjell og med over 100 års turisthistorie (Alexandra Hotell) som den ene naboen. Lenger opp holder grønsaks-, blåbær- og sauebonde Håkon Loen til. Fra Karl-Oves fruktgard er det også utsikt til Loen kirke, gravplass for ofrene etter to av Norges største naturkatastrofer.

Til forskjell fra Ola Rake satser Karl-Ove Loen på epleproduksjon. Han har 3000 epletrær arrangert slik at de sprøytes og pleies fra traktor. Grenene på mange av trærne er bundet slik at de skal forme seg plukkervennlig og ikke hindre fri ferdsel for fruktdyrkingstraktoren. Trass i maskiner, er driften så arbeidsintensiv at det kreves full innsats hele året. Kun under verste vinteren ble det tid til en ukes ferie på Kanariøyene.

Hard konkurranse

Karl-Ove eksperimenterer både med nye sorter og nye måter å forme trærne på. Han viser oss en rekke som er støttet opp med bambusstenger.

— Et epletre varer 20-25 år, da begynner eplene å bli mindre, sier Loen. Med den intense solen er norske epler kjent for å smake godt. - Men vi konkurrerer blant annet med middelhavslandene der de har avling to ganger for året. Opp i all satsingen frykter både Loen og Rake tollbeskyttelsen for norsk frukt som hele tiden er under sterkt press. Denne tollen iverksettes når den norske frukten kommer på markedet fra august til 1. desember. Derfor følger de nøye med på disse tollbestemmelsene under de pågående landbruksforhandlingene.

— Også distrikts- og kvalitetstillegget på vel tre kroner kiloet for epler betyr mye for den videre satsingen, sier Loen.

Fører dagbok

Han forteller han fører dagbok om hva som skjer på jordene.

— For sprøytingen er vi pålagt å notere nøyaktig. Men i tillegg skriver vi inn datoene og erfaringer. I fjor med den varme sommeren var de første jordbærene klare 17. juni.

Loen har polakker som kommer igjen hvert år og hjelper til med jordbærplukkingen. Det samme har Rake når bringebærene høstes.

I alt tror Rake og Loen at mellom 50 og 100 polakker kommer til Stryn hvert år og sørger for innhøstingen av jordbær og bringebær.

Begge de to klarer å høste inn plommer og epler kun ved hjelp fra familien fordi innhøstingsperioden er lengre.

Hjelper naturen

I grønnsaksdyrkingen har bøndene gjort seg mer uavhengig av naturens luner. Tidligere ble rikelig med kålrabifrø sådd i rader med en enkel såmaskin. De ble tynnet for hånd om sommeren og høstet i august/september. De siste årene er nye metoder tatt i bruk.

— Sommerkål- og kålrabifrøene blir satt i potter i drivhus i mars (i tre omganger med en ukes mellomrom). 10. april blir de første tatt ut og plantet i gammel skred- og morenejord med maskiner. Deretter blir kål- og kålrabiplantene dekket av akrylplast. Dette fremmer veksten slik at innhøstingen kan skje i annen havdel av juni. Men der trenges det fortsatt menneskehender.

Som sentralt plassert i en av Norges mest besøkte turistbygder og nabo til storhotellet Alexandra, ser ikke Karl Ove Loen bort fra at flere turister kan bli en del av hans kundegrunnlaget.

— Vi har i alle fall hatt besøk av busslaster med sveitsiske bønder, forteller han beskjedent.

GOD VEKST: Fruktbonde Karl-Ove Loen viser virkningen av akrylplast som forsterker lyset og slipper gjennom vannet. Til høyre kål som er satt direkte på friland uten bruk av plast. Disse er mindre og høstes senere.<br/>Foto: ROAR CHRISTIANSEN