Les første del av losens forklaring: Lasten forskjøv seg

Under sjøforklaringen i ettermiddag har Vermund Halhjem fortalt om den siste dramatiske delen av reisen før "Rocknes" forliste og 18 mennesker mistet livet.

Ikke unormalt

— Så svingte vi ned mot Vatlestraumen. For å få båten til å legge seg midt i Vatlestraumen, ga jeg ordre til rormannen om å justere svingen. Alt gikk som planlagt, forklarte Halhjem.

Selv etter at båten hadde gjort unna svingen, var det ingenting som virket unormalt. Ifølge losen var det en avslappet og god atmosfære på broen like før ulykken.

— Idet båten var på steady i Vatlestraumen, så gikk jeg over på styrbord side for å overvåke seilasen derfra og kontrollere avstanden til land. Kapteinen kom bort til meg. Vi stod begge og så nedover fjorden, samtidig som vi om en kollega av meg som kapteinen spurte etter, sa Halhjem.

To rystelser i skipet

Midt i samtalen, ved Revskolten, kjente de to små rystelser i skipet, etterfulgt av en litt større rystelse.

— Kapteinen sa til meg: "Jeg tror vi var nedpå", men jeg husker ikke om han sa det før eller etter den store rystelsen, forklarte Halhjem.

— Jeg svarte ham at jeg også trodde vi hadde vært nedpå. Etter det ble situasjonen svært dramatisk. Jeg greier ikke å huske de neste øyeblikkene. Det kan være i fra fem til tretti sekunder, jeg vet ikke, hvor jeg ikke greier å huske hva som skjedde.

— Da jeg fikk summet tankene, var jeg redd for at vi skal kjøre båten rett på Hilleren. Da ba jeg styrmannen legge båten hardt til styrbord. Jeg mener at båten hadde en liten krenging til styrbord da jeg sa "hardt styrbord". I samme tidsrom sender kapteinen ut mayday på VHF-radioen og slår alarm i båten. Situasjonen var svært alvorlig. Båten bare fortsetter å krenge. Som et desperat forsøk, roper jeg "hardt babord" til rormannen. Jeg hører kapteinen si: "Steng alle vanntette dører!". Han sier også noe om en nødprosedyre eller et nødstabiliseringsprogram.

— Slagsiden er veldig stor. Jeg står litt til babord i styrehuset, og det var akkurat som om skipet lå litt stille med denne krengingen. Nesten som en pause. Jeg husker at jeg tenkte: "Heldigvis, nå slutter hun å krenge". Men den tiden hun lå i ro var ikke lang. Kanskje bare noen få sekunder. Så fortsatte båten å krenge. Da vurderte jeg det slik at skulle jeg overleve, måtte jeg komme meg ut av styrehuset.

Uten vesten

— Jeg hadde redningsvest i bagen min, den stod midt i båten. En person på babord side åpnet en dør bak i brobygningen på babord side, og jeg vurderte det slik at jeg ikke hadde tid til å finne redningsvesten.

— Personen som åpnet den døren, som jeg ikke visste om, og det at jeg ikke hentet redningsvesten, det berget livet mitt. Hadde ikke han åpnet den døren, så hadde jeg ikke sittet her i dag.

— Da var krengingen så stor at jeg hadde store problemer med å gå på dørken. Jeg kom meg ut i aller aller siste sekund på babord broving.

Ringte konen fra kjølen

— Jeg griper fatt i rekkverket på babord side. Jeg vet ikke hvor det ble av han andre, men jeg fortsatte i allefall oppover skutesiden og gikk opp på kjølen i det båten tippet over. Da jeg stod oppå der, så sitter jeg der i en skjorte, bukse og genser. Jeg hadde tilfeldigvis mobiltelefon i lommen . Det var ikke nødvendig å ringe redningssentralen, for det var allerede redningsskøyter på plass. Så jeg ringer til konen min og forteller kort hva som har skjedd.

Statslos Vermund Halhjem er nå ferdig med sin fremstilling av ulykken i Vatlestraumen. Nå er det sjøfartsinspektør Finn Paulsrud som stiller oppfølgingsspørsmål til Halhjem om detaljer forklaringen hans. Rettsmøtet varer til klokken 16.

Les første del av losens forklaring: Lasten forskjøv seg

FULLT: Salen er smikk full av tilhørere under sjøforklaringen.
KNUT EGIL WANG
LEDER: Sjøforklaringen ledes av tingrettsdommer Ove Kjell Hole (nr. 2 fra høyre). Sjøkapteinene Leif K. Nordeide og Helge Standal er sakkyndige rettsvitner.
RUNE SÆVIG