Nå er det blitt slik at jeg nærmer meg gravsteinen hans med en klump i magen, fordi jeg er så redd for at noen har vært der og stjålet igjen.

46-årig enke

– Er det ikke noe man kan gjøre for å stoppe dette?

En 46 år gammel enke henvender seg til bt.no etter at gravminnet over hennes mann er blitt plyndret flere ganger.

Mannen ble gravlagt på Møllendal kirkegård for bare åtte måneder siden.

Klump i magen

– Det er sjokkerende og utrolig sårt å oppdage at det faktisk er mennesker som stjeler blomster på et gravsted. Det har skjedd flere ganger, og sist uke ble også figuren vekke.

– Nå er det blitt slik at jeg nærmer meg gravsteinen hans med en klump i magen, fordi jeg er så redd for at noen har vært der og stjålet igjen.

Bergen Kirkelige Fellesråd bekrefter at dette forekommer, men sier det er vanskelig å ta fatt i.

– Vi må stole på at den som går til en grav har noe der å gjøre. Forvaltningsleder Jørgen Slinde i Fellesrådet anbefaler at slike tyverier blir politianmeldt.

– Da vil vi få et bilde av omfanget, for dette er jo politisaker, sier Slinde.

I hvert fall ukentlig

Møllendal Kirkegård er den største i Bergen. På oppsiden, mot Haukeland sykehus ligger to blomsterforretninger.

Her vet man godt at det stjeles fra gravene.

– Det skjer i alle fall ukentlig at noen kommer hit for å kjøpe nye blomster etter at graven er rensket for både pynt og blomster, sier Hege Olsen og Britt Margetts.

– Det er helt uforståelig at noen kan gjøre noe slikt, sier de.

Samvittighet?

– Ja, slik har det alltid vært, sier Roald Lie i nabobutikken.

– Jeg kan ikke forstå at noen kan ha samvittighet til å pynte en grav med stjålne blomster. Eller tar de det med hjem? undrer han.

– I vår opplevde vi at en person åpenbart stjal fra en grav, sier Slinde i Fellesrådet.

–Vedkommende ble politianmeldt av oss.

– Vi opplever likevel ikke dette som et stort problem, men kirkegårdene i Fana er mer plaget enn ellers i byen.

– Hvorfor det?

– Det vet vi ikke, egentlig.

Helt grusomt

– Jeg synes det er helt grusomt at slike handlinger skjer. Jeg har også tenkt at dette umulig kan skje bare oss. Det må da være flere som er utsatt for det? Og er det et ikke noe man kan gjøre for å forhindre det?

Et forsøk på å anmelde en slik sak ville vel være fåfengt? spør enken som kom til bt.no.