Da Heggøy i fjor sommer satte inn en rubrikkannonse for å selge båtplassen sin på Merkur Båtforening, satte han 75.000 kroner som minstesum. Om han fikk 15.000-20.000 mer, ville han være godt fornøyd. I stedet ble det budkrig mellom over 20 interesserte båtplassjegere. Siste stikk gikk til en som tilbød 200.000 kroner for båtplassen Heggøy på 80-tallet betalte 24.000 kroner for.

Og prisene går bare en vei, mener Heggøy.

— Oppover og oppover. Det går båtplasser for enda mer penger i år, sier båtentusiasten. Han har fremdeles båten sin ved båtforeningen på Laksevåg - nå på en lånt plass - frem til båten blir solgt.

To års ventetid

At prisene er på vei opp, er også inntrykket til Geir Ove Johnsen i Neptun motorbåtforening i Store Lungegårdsvann.

— Det er ikke så ille som på Østlandet og i Stavanger-området. De som vil kjøpe plass må ofte ut med 60.000 kroner meteren, sier Johnsen.

Det ville, for hans egen del, utgjort over 200.000 kroner.

Mens det er selveierplasser hos Merkur, driver Neptun utleie til sine medlemmer. De baserer seg på dugnadsånd for å holde prisene nede. Til gjengjeld er ventelisten på 30 personer -rundt to års venting. Også andre båtforeninger Bergens Tidende har kontaktet, melder om lang ventetid.

Om du derimot vil betale for herligheten, er det enda ledige plasser ved Elsero i Ytre Sandviken. For 600 årlige kroner per fot, er det fremdeles noen plasser ledig.

- Sjø bare for de rikeste

Likevel er de bergenske båtplassprisene langt fra nivået i indre Oslofjord. Nylig ble en båtplass i Asker solgt for 450.000 kroner. Ifølge nettmagasinet baatmarkedet.no er leieprisen på de få ledige plassene opp mot 40.000 kroner i året. Prisen for en 17-fots båt i Ytre Sandviken er til sammenligning rundt 10.000 kroner.

— Båtplasser er blitt et investeringsobjekt for spekulanter, hevder generalsekretær Jan H. Syvertsen i Kongelig Norsk Båtforbund, som er en paraplyorganisasjon for en rekke båtforeninger.

— Dermed blir sjøtilgangen begrenset til dem som kan betale for seg. Velstandsøkningen i samfunnet har ført til at stadig flere får seg båt. Men når prisene på båtplasser blir så høye som nå, blir det igjen begrenset til noen få, sier Syvertsen. Mens han berømmer Stavanger for byens satsing på båthavner, er Bergen ikke på skrytelisten.

— Mitt inntrykk er at Bergen kommune er rimelig passiv, til tross for at Hordaland er det desidert største fritidsbåtfylket i landet, sier Syvertsen, selv halvt bergenser.

Headhuntet medlemmer

Nå vil derimot Lisbeth Iversen (KrF), byråd for byutvikling, få fortgang i båtplassene.

— Dette har ikke vært registrert som et problem før for to-tre år siden. Nå er det en kjempeutfordring, som vi har helt konkrete planer om, sier Iversen. Blant annet vedtok byrådet sist mandag å legge til rette for nye båthavner både ved Nyhavn, Måseskjæret og Dolviken. Damsgård er foreslått, og Iversen vil også vurdere Grønneviksøren ved Store Lungegårdsvann for flere båtplasser.

— Vi ønsker liv tilbake i sjøfronten, sier Iversen.

- Mer og mer kamp

Tilbake på Laksevåg tror Oddmund Heggøy, mannen som solgte plassen sin for 200.000 kroner, at behovet ikke vil bli mettet.

— Hadde anleggene vært større, ville det vært fullt likevel. Det er mer og mer kamp om plassene, og folk må lenger og lenger unna, sier Heggøy. På 80-tallet var han selv med på å stifte Merkur Båtforening. De var 40 interessenter, men trengte 40 til for å få bygge.

— På den tiden var vi bekymret for om vi fikk nok medlemmer. Vi måtte regelrett headhunte dem, sier Heggøy.

PAUL S. AMUNDSEN