Vi har jo hørt det før, at Mette Davidsen skal legge opp. Men denne gangen mener hun visst alvor. Den tidligere landslagsspilleren er blitt 32 år, snart ferdig utdannet og opplever at nye krefter står trippende på dørstokken

– Det står ikke på lysten, men jeg må ta hensyn til helsen. Dessuten er timingen bra, både for meg og Tertnes, sier Davidsen.

Selv om det skal litt til å fylle playmakerens sko, har Tertnes funnet en verdig erstatter i Stine Lund Andreassen. I løpet av sine tre år på A-laget, har 22-åringen spilt på seg noen kilo i muskler og selvtillit.

Har kjempet for plassen

For noen uker siden ble hun tatt ut på rekruttlandslaget, og snuser dermed på en landslagsplass for første gang i livet. Mette Davidsen har kanskje rett i at Andreassen er litt seint ute. Selv debuterte 32-åringen som 16-åring på landslaget. Men skal vi tro de to backene, har de også veldig mange likheter.

– Vi er litt smarte, studerer på BI begge to, er litt guttejenter, og så er vi små. Vi har begge to måttet kjempe for ikke å bli plassert ute på kanten, sier Andreassen.

I barndommen hadde hun plakater av Mette Davidsen med kort mørkt hår på rommet, og var på håndballskole med sitt store idol.

– Jeg husker Stine. Hun var veldig liten og spinkel, men vi har klart å få litt muskler på henne etter at hun begynte på A-laget, sier Davidsen.

– Minner om Hundvin

Hun mener Andreassen minner om både Susann Goksør og Mia Hundvin, to spillere som også hang på veggen på Andreassens jenterom.

– Stine kan sammenlignes med Goksør fordi hun er hurtig og god til å gå på egne muligheter. Likheten med Mia Hundvin går på at Stine er noe utenom det vanlige, hun tør å si det hun mener og er en litt alternativ type. Hun er en sånn type som mangler på landslaget, sier Davidsen.

Arvtakeren blir tydelig brydd av rosen.

– Ok, jeg skal ikke lyge. Mia Hundvin var jo det store idolet mitt. Jeg klippet håret mitt helt kort og farget det rødt. Jeg så ut som en gutt, og fikk høre det på skolen, sier Andreassen.

– Der har vi en annen likhet; jeg så også ut som en gutt da jeg var liten, ler Davidsen.

Får kick av viktige kamper

Etter over ti år som håndballspiller på toppnivå, har hun opplevd å gå fra håndballhysteri og kjendisstatus, til glisne tribuner og synkende interesse. Men følelsene hun får når hun spiller håndball har vært like sterke hele tiden. Etter å ha prøvd pensjonisttilværelsen i fem år tidligere, vet hun godt hva hun kommer til å savne når hun takker for seg.

– Det kicket man får av å spille en viktig kamp har jeg ikke funnet noe annet sted i livet. Jeg har jo prøvd, blant annet med paragliding, men det blir ikke det samme, sier Davidsen.

Likevel har hun bestemt seg for å lytte til kroppen for en gangs skyld. Det blir ikke lett for en som er så glad i å leke.

– Jeg får jo utløp for en del lek på trening. Men det er ikke alltid det jeg gjør er like lurt, sier Davidsen.

Denne uken forlot hun treningen i sinne etter å ha forverret en albueskade ved å stå på hender. Davidsen kan le av det nå, men innrømmer at hun ikke alltid klarer å legge bånd på seg.

– Jeg tror aldri Mette kan bli gammel, sier Andreassen.

Rune Berentsen