Byvandringer i Bergen er alltid populært, her kommer en variant hvor du kan sitte foran en datamaskin og bevege deg rundt i Bergen anno 1769. Digitalarkivet laget for en tid tilbake nettutstillingen Stiftelsenes Allé – en virtuell byvandring i Bergen 1769 gjennom hospitaler, stiftelser og andre offentlige institusjoner. I denne nettutstillingen kan du bli bedre kjent med forholdene for de gamle og syke i Bergen på 1760-tallet, og få vite mer om institusjoner som tidligere var i drift for å ta seg av slike.

Byen med de mange stiftelsene

I Bergen har det vært mange hus innrettet for å ta hånd om syke, gamle, fattige og de farlige. En del av bygningene eksisterer fremdeles og har beholdt sitt gamle navn, selv om det er lenge siden driften ble nedlagt; for eksempel Zander Kaaes og Stranges stiftelse. Andre bygninger er blitt museum som St. Jørgens hospital, og atter andre er borte for lengst. I nettutstillingen kan du lese om og se tegninger fra Enkefattighuset, Søfarendes fattighus, Rådstukjelleren, Tugt – og manufakturhuset, Dårekisten, Lazarettet eller Slaveriet. I tillegg er det laget en del søkbare databaser som gjelder lemmene i disse institusjonene.

Bergens befolkning anno 1769

Ifølge folketellingen 1769 hadde Bergen en befolkning på 13.735, 7661 kvinner (56 %) og 6074 menn (44 %). Det var altså et stort kvinneoverskudd i byen. Denne folketellingen er bare bevart statistisk, og befolkningen er grovt inndelt i aldersgrupper. Alle over 48 år ble samlet i en gruppe. Mens 19 % av mennene havnet i denne gruppen, var 26 % av kvinnene over 48 år. Statistikken gir også mulighet for å se hvor mange som var vanføre eller hospitalslemmer. I alt var det 699 personer, 184 menn og 515 kvinner. Blant byens kvinner hørte altså 7 % til denne gruppen, mens det tilsvarende tallet for mennene var 3 %. Det var relativt få plasser i byens hospitaler og stiftelser, og flere av disse plassene var ikke bare beregnet på Bergens befolkning, men skulle egentlig være for hele Bergens stift. (Hordaland og Sogn og Fjordane samt deler av Sunnmøre).

Meyer og Reichborn

Borgermester Hilbrandt Meyer var sterkt opptatt av Bergens historie, og forfattet flere manuskrifter om emnet. Stadsbygmester Joh. Joachim Reichborn fikk tegnet kart og avbildet en rekke av byens offentlige bygninger. Det er arbeidene til disse to som gjør det mulig å ”vandre” fra stiftelse til stiftelse i Bergen på 1760-tallet.

Vil du vite mer om byens historie og institusjonene som kunne ta seg av gamle og syke eller farlige? Besøk nettutstillingen Stiftelsenes Allé– en virtuell byvandring i Bergen 1769 gjennom hospitaler, stiftelser og andre offentlige institusjoner

Paul Sigve Amundsen