— På mine 20 år på universitetet har jeg ikke vært borti liknende. Sett hen til de studieforhold Lorentzen er under, er resul-tatet imponerende, sier jussprofessor Johan Giertsen til BT.

— Det han har fått til vitner om karakterstyrke og en usedvanlig stor selvdisiplin. Jeg har stor respekt for ham, legger pro-fessoren til.

For mye negativt

Lorentzen, som soner en dom på elleve års fengsel for å ha skutt og drept en 40-åring i 1998, bestemte seg for å gjøre noe positivt ut av oppholdet bak murene.

— Det man leser i avisene om forholdene bak murene er stort sett negativt. Jeg ønsker å vise det motsatte. Den som gidder å gjøre noe selv, får muligheten her i fengselet, sier Lorentzen.

Vi møter 28-åringen på skoleavdelingen i Bergen fengsel. Selv om kalenderen viser juli og solen steiker mot vinduene, er det ingen sommerferie.

— Vi blir vekket klokken 07 om morgenen. Jeg er på skolen en time senere og til utpå ettermiddagen. Så tar jeg meg en siste økt på cellen om kvelden. Alt er helt frivillig, men med lesingen får jeg tiden til å gå, forteller Lorentzen.

Ble veldig glad

— Jeg ble veldig glad da eksamensresultatet forelå. Så lenge jeg ikke er med på en eneste forelesning har jeg ingen holde-punkter for hvordan jeg ligger an. Derfor var jeg veldig spent, sier 28-åringen, som gir mye av æren til Giertsen og ledelsen i fengselet.

Interessen for jus fikk Lorentzen under de to rettsrundene han var igjennom.

— Livet mitt hang i et snøre, og det dreide seg om mye jus. Jeg fikk se mange dyktige jurister i aksjon, og fikk virkelig selv interessen, forteller tromsøværingen, mens han blar i lovsamlingen på pulten foran seg.

Hjalp datteren

Innsikten han har skaffet seg i lovens bokstaver har så langt vært nyttig.

— Da søknaden om barnehageplass for datteren min ble avslått, satte jeg meg til pc-en, skrev en klage og viste til lovver-ket. Da fikk hun plass. Sånt gjør meg godt. Da føler jeg at jeg får gjort noe for henne, og at livet ikke er helt bortkastet, si-er Lorentzen, og drar på smilebåndet.

Neste mål er å få sin egen sak gjenopptatt.

— Jeg jobber med det. Da kommer jusskunnskapen godt med. Å fullføre juridikum er det viktigste målet. Om det fører til at han kan praktisere som advokat, får tiden vise.

— Jeg vet at det er et stykke frem dit, men jeg tenker ikke så mye på det. Det viktigste nå er at jeg bruker tiden til noe for-nuftig, og at jeg skaffer meg kunnskap til den dagen jeg skal ut i samfunnet igjen, sier Lorentzen, som foruten strafferatt, er spesielt interessert i barnerett.

— Advokat eller ikke, jeg kan uansett hjelpe andre mennesker. Det er det jeg aller mest vil.

Litt ensomt Dagene bak murene kan bli både lange og ensomme som student. Lorentzen savner et studiemiljø.

— Jeg har ikke så mange å snakke med, og du blir litt alene. Men jeg har bestemt meg for at studiet skal fullføres, sier 28-åringen bestemt.

Han er ydmyk for den muligheten han har fått gjennom både universitetet og fengselet.

— Den hjelp og støtte som jeg har fått viser at selv om jeg sitter for noe alvorlig, så har ikke samfunnet kappet føttene av meg, sier 28-åringen.

Attesten som Lorentzen får fra jussprofessor Giertsen bør inspirere til videre innsats.

— Han blir en meget habil jurist dersom resultatene blir like gode fremover, sier Giertsen.

FLITTIG: Stian Lorentzen bestemte seg for å gjøre noe positivt ut av oppholdet bak murene. Nå har han fått resultat for strevet så langt, i form av en god karakter på første eksamen på veien mot juridikum.<br/>Foto: KNUT EGIL WANG