At 83 år gamle Julius Paltiel fra Trondheim befant seg på Breimyra skole på FN-dagen skyldtes tiendeklassingen Henriette Aarskaug Sandal.

— Jeg ble veldig grepet av boken hans om krigen. Den heter «På tross av alt» og er skrevet av konen Vera Kommisar. Jeg fikk tak i ham gjennom De hvite bussene, deretter ringte jeg konen og så inviterte vi ham hit til skolen, forteller Henriette.

Historieinteresserte Henriette hadde både bestefaren og moren sin til stede i de to timene Paltiel fortalte om de tre grufulle årene han var i tysk fangenskap.

Mellom to høyspentgjerder

Paltiel var bare 18 år da han i oktober 1942 sammen med andre jøder fra Trondheim ble hentet hjemme av tyskerne og sendt til Falstad. Derfra ble han fraktet videre med båt og jernbane-kuvogner til Auschwitz. Her ble han skilt fra moren og broren, da han ble plukket ut til arbeidsstyrken i leiren.

Elevene fulgte godt med på det Paltiel fortalte. Om den praktiske hverdagen i den digre leiren med lite klær og mat, om plaging og henrettelser. Om den gangen han måtte stå i timevis mellom to høyspentgjerder, eller da han ble hengt opp etter armene og brent med sigaretter.

Da Paltiel viste frem fangenummeret som var tatovert inn på armen hans, var det mange i salen som ville se. Og så fikk de komme med spørsmål.

Ungdommen mer interessert

— Husker du fortsatt dagen da du fikk fangenummeret, spurte en gutt.

Det gjorde Paltiel. Det skjedde straks han kom til Auschwitz og nummeret ble stukket inn i huden med en syl. Hadde det vært en vanlig tatoveringsnål hadde det ikke vært så store hull, forklarte han.

Har du andre merker på kroppen? Hvordan kom du deg videre igjen etter krigen? Hva er nummeret på armen din? Har du vært i Auschwitz siden, spurte elevene.

På det siste svarte trondheimsmannen at i Auschwitz hadde han vært en 13-14 ganger, seinest for et halvt år siden med en feltprestforening.

— De unge i dag er mer interessert enn for 15 år siden, sier Paltiel.

Å fortelle hva som skjedde var noe av det som gjorde at han overlevde, tror han. Og så spør ungdommen ofte om hva som var det verste han opplevde. Det er tydelig vondt for ham å si det den dag i dag. Det var da han fikk vite at hans mor og bror var døde i leiren. De var gått i pipen, det var slik de sa det.

GRIPENDE FOREDRAG: Etter det to timer lange foredraget fikk Julius Paltiel en lang og varm applaus fra elevene. Fra venstre Kjell Sandal, Elin Sandal, Henriette Aarskaug Sandal, Annette Bratholmen, Ine Kristin Engbakke og Helene Henriksen.
GREPET AV BOKEN TIL PALTIEL: Tiendeklassingen Henriette Aarskaug Sandal fikk jødiske Julius Paltiel til å komme til Breimyra ungdomsskole for å fortelle. Og etterpå inviterte hun han hjem på kaffe.