RUNE VALDERHAUG

— Prekestolen er i svært dårlig forfatning, og i ferd med å løsne fra murveggen. Den store trebjelken, som fester prekestolen fra 1676 fast i murveggen, er i ferd med å tæres opp og løsne. Av frykt for at prekestolen skal falle ned, har vi anbefalt at den ikke brukes i tiden fremover. Det er også innført en egen sikkerhetssone rundt prekestolen, sier seniorkonsulent Sjur Mæhlum hos Riksantikvaren til Bergens Tidende.

Dermed må soknepresten holde julens prekener nede fra selve kirkegulvet. Det synes han er dumt. Og det kan ta tid før han på ny kan vandre opp den smale trappen til prekestolen for å tale til sin menighet. I stedet kan de rundt 1000 menneskene som ventes til byens eldste kirke denne julen, betrakte elendigheten fra kirkebenkene. Den gedigne prekestolen holdes nå oppe av en midlertidig støtteanordning for at den ikke skal falle sammen.

Vil ikke utfordre

— Jeg er glad for at noen ansvarlige myndigheter nå tar skikkelig fatt i denne saken. Men det er jo litt sårt at jeg ikke får bruke den i julen. Om ikke for annet enn for akustikkens skyld hadde jeg ønsket å få stå på prekestolen når kirken fylles til julegudstjenester i ettermiddag. Men jeg har ingen planer om å utfordre forbudet med mange folk til stede, sier Odland til Bergens Tidende.

Han skulle mer enn gjerne ha benyttet prekestolen både til dagens to julegudstjenester, den tradisjonsrike messen ved midnatt og morgendagens høytidsgudstjeneste, som for øvrig er flyttet fra klokken 11 til 13.

Restriksjoner for turister

Mariakirken er også en av byens største turistattraksjoner. Men nå innfører kirkelig Fellesråd i Bergen restriksjoner på turistbesøkene. Dermed må tusenvis av turister, som skal besøke Mariakirken i 2005, belage seg på mindre tumleplass når de inntar det vakre gudshuset. Det er også aktuelt å innføre strengere regler for konserter. Etter at man har laget en egen sikkerhetssone rundt prekestolen, blir det ikke plass til store kor, eller mange musikere samtidig.

— Det er ikke bare prekestolen som er sterkt tæret av tidens tann. Også i andre deler av Mariakirken er slitasjen nå så stor at vi ikke lenger våger å slippe turistene til overalt. De skal fortsatt få komme inn, men må nok betrakte alteret og prekestolen fra lengre avstand. Vi våger rett og slett ikke lenger å slippe dem for nær prekestolen, verdifulle kunstgjenstander og alteret, sier kirkeverge Gunnar Wik til Bergens Tidende.

Uerstattelige verdier

Det er Riksantikvaren som har slått alarm om den elendige tilstanden for den nesten 330 år gamle prekestolen. Dermed hadde ikke kirkeverge Gunnar Wik annet å gjøre enn å nedlegge forbud mot å bruke den en god stund fremover. Prekestolen er begynt å sige, og både kirkevergen i Bergen og Riksantikvaren frykter at den rett og slett skal falle ned fra kirkeveggen hvis den blir brukt under gudstjenestene.

— Her snakker vi om å sikre uerstattelige verdier, sier kirkeverge Gunnar Wik. Og seniorkonsulent Sjur Mæhlum hos riksantikvaren legger til:

— Sammen med prekestolen i Stavanger domkirke er prekestolen i Mariakirken landets mest verdifulle. Det ville være tragisk om den skulle falle ned fordi vi ikke sikret den og nedla forbud mot å bruke den inntil skadene er reparert, hevder Mæhlum.

Enestående i Norge

— Vi skal få laget en tilstandsrapport. Men allerede nå kan man slå fast at i tillegg til bjelken som fester den til kirkeveggen, er det store skader på trefigurene på den unike prekestolen. Her snakker vi om en omfattende rehabilitering, der noe av arbeidene kanskje må gjøres på verksted, sier Mæhlum.

Ifølge boken Hans Emil Liden skrev om Mariakirken for få år siden, er prekestolen helt enestående i norsk sammenheng både når det gjelder stilpreg og materialbruk. Ingen vet med sikkerhet hvordan den er blitt til. Men den ble trolig bygget i Tyskland eller Holland tidlig på 1670-tallet. Derimot vet man at den ble hentet til Bergen av en gruppe hanseater i 1676. Deretter ble den satt i det vakre gudshuset, som i dag er Bergens eldste bevarte bygning fra 1150-tallet, 1. juli 1677.

Sett fra avstand er prekestolen et prangende kunstverk. Men går man tettere på og studerer detaljene, ser man raskt at skadene er omfattende. Den store bærebjelken har lange og dype sprekker, og er i tillegg smuldret opp i festene. Kvinnefigurene, som omkranser prekestolen og forestiller de ni dydene, er også påført skader etter ulike berøringer. Og søyler og andre figurer har løsnet.