Foreldre til barn med spesifikke språkvansker er glad for at Kristin Clemet sier hun vil gripe fatt i de store forskjellene mellom elever i samme klasse. For deres barn trekker ofte gjennomsnittet i klassen ned, fordi de ikke får oppfølging god nok.

— Jeg er dum

— Jeg vet at Britt Joo kan bli en ressurs for samfunnet og gjøre en god jobb, men jeg frykter at hun kan ende opp som uføretrygdet, sier Guri Kaland Sværen.

Hun er leder i Foreldreforeningen for barn med språkvansker og er fortvilet over hvor liten kunnskap lærere og samfunnet har om barn som Britt Joo.

BT har truffet henne og tre andre mødre, Reidun Grønhaug, Grete Pedersen og Vigdis Gjerstad. De har alle barn som sliter med å forholde seg til språket.

Hvert år fødes det om lag 3000 barn som vil komme til å få store problemer med å forstå tale- og skriftspråk. Noen av dem vil bli stemplet som dumme, andre som late og utagerende bråkmakere. Noen vil stille sitte på bakerste rad og gå inn i statistikken over de som aldri lærte å lese og skrive.

— Det er lett å undervurdere disse barna når de ikke behersker språket. Og de får selv en følelse av å være annerledes. Gutten min sier ofte til meg: "Åhh så dum jeg er. Jeg er en idiot."

Selvtilliten, som er nøkkelen til å lære, blir så liten når de ikke takler språket, sier Grete Pedersen.

- De andre lo

Da Britt Joo var seks år ble hun av Barne- og Ungdomspsykiatrien stemplet som utviklingshemmet. Det var en diagnose foreldrene ikke kunne godta. For den lille jenten var flink til så mye.

Foreldrene presset på og fikk henne inn på døveskole. Der lærte hun tegnspråk og fikk et utgangspunkt for å lære vanlig talespråk. Årsaken til at så mange barn sliter med å takle språk er det ingen som vet. Men de har en svikt i kortidshukommelsen, som gjør at de ikke får med seg lange og kompliserte setninger.

— De andre i klassen lo når jeg spurte, sier Britt Joo. Det er ikke gøy å spørre hva ord betyr, når hun vet hun er alene om ikke å vite det.

— Mange av ungene stryker på intelligens tester fordi de ikke forstår ordene som står der. Det får ikke vist at de egentlig forstår innholdet, sier Grete Pedersen.

Fantasi og fleksibilitet

Mødrene etterlyser mer fantasifulle undervisningsmetoder, der med enn bare ord blir tatt i bruk. Lærerne må lære å undervise alle eleven, ikke bare "normal" eleven.

— Skal våre unger kunne fungere i en klasse, må læreren undervise på mer kreative måter, sier Guri K. Sværen.

Mødrene er bekymret over at hver skole blir stadig mer selvstendig og får ansvar for sitt eget budsjett. For å finne løsningen på problemene for de svakeste eleven, må en ofte løfte blikket fra egen skole og hente hjelp fra andre enheter. Men det koster penger.

— Du blir så prisgitt den læreren og den skolen som skal følge opp ditt barn, at de har kunnskaper om problemet barn sliter med. Det er ikke alltid slik, sier Reidun Grønhaug. Som de andre mødrene har hun måtte slite for hver eneste time til støtteundervisning. Hvert skoleår har hun måtte klage til Utdanningskontoret, for at sønnen hennes skal kunne få utbytte av skoledagen. Ikke alle barn har foreldre som kan kjempe den kampen.

— Jo tidligere disse barna får hjelp, desto større er sjansen for at de senere kan klare å gjøre en samfunnsnyttig innsats. Hvis en investerer i riktig opplæring når de er små, kan samfunnet spare mange penger når de blir voksne, sier Guri K. Sværen.

GODT INVESTERINGSOBJEKT: Med rett utdanning kan Britt Joo bli en samfunnsnyttig borger. Investeres det ikke i henne kan hun bli en utgiftspost som uføretrygdet i ung alder.
Foto: Knut Egil Wang