— Her er mamma. Hun klarte ikke krigen. Her er jeg. 14 måneder gammel. Det var da mamma døde.

Britha peker på bildene. De er fra den gangen hun kom under offentlig omsorg. Først på barnehjem i Os, siden på Jacob R. Olsens barnehjem i Bergen. Nå bor hun i et psykiatrisk bofellesskap. I 63 år har hun vært under storsamfunnets vinger.

Britha snakker gjerne om familien. Hun har kontroll på dem alle. Hun ramser opp navn, små begivenheter og synspunkter uten punktum og opphold.

— Jeg føler meg eldre, men ikke gammel, hver alder har sin sjarm, har du ikke hørt det, en blir yngre og yngre, så tegner jeg litt og spiller, men det er ikke det riktige pianoet, det kostet 9700 kroner, men det er ikke det rette.

Britha er full av liv og energi, men har aldri helt fått leve.

— De var snille på barnehjemmet. Jeg ble aldri slått. Men jeg er redd for noe. Jeg er mye redd. Redd for stemmene, sier Britha og ser meg rett inn i øynene.

Hun har ikke forklart seg for noe granskningsutvalg. Det nytter ikke å rippe opp i det som har vært.

Hun er ikke alene om ikke å kunne fortelle sin historie. Og hun er ikke den eneste tidligere barnehjemsbeboeren som psykiatrien eller rusomsorgen i dag tar hånd om.

— Det er ikke alle som har vært sterke nok til å forklare seg om det de opplevde i barndommen, sier Ranveig Noren Risberg.

Hun kjenner Britha fra et kortidsopphold på Sandviken sykehus. Hun kjenner seg igjen i hennes skjebne.

Barnehjemsskandalene fra 50-tallet nådde avisoverskriftene takket være Ranveig. Hun begynte å grave i egen fortid for seks år siden. Hun opplevde at det hun trodde var mareritt fra barndommen, var tøffe opplevelser. Nå vil hun også ha de glemte og bortgjemte skjebnene frem.

— Jeg kommer tilbake til deg, Britha. Da skal jeg ta med noen som virkelig kan synge, så tar vi en musikkaften.

Britha tar muntert farvel. Ranveig er vemodig og trist til sinns.

— Etter å ha bodd på Morgensol barnehjem kunne jeg ha blitt psykiatrisk pasient for resten av livet jeg også, sier hun.

INGEN SOM MOR: - Når en mor dør kan ingen bli som henne, sier Britha.