Mannen stikker fingeren i øret og skriker inn i mobiltelefonen.

— Nei ... eg står oppi andre etasje i æksibisjon. Det é sånn der NM i steinkasting ...

I bakgrunnen plaprer Geir Arne Brevik i mikrofonen. Stein stein! Papir papir! Stein stein igjen! Dette blir spennende!

Adspredte klappelyder stiger fra den pistrete forsamlingen foran scenen.

En gutt og en jente kommer frem. De hytter med nevene mot hverandre; en, to, tre, firr! På «firr!» blir knyttneven forvandlet til en saks, et papir, en stein. Saks tar papir, stein tar saks, papir tar stein.

Stein saks! Sigve tar ledelsen i andre sett! Vinneren får en tur til Oslo!

— Hallo. Hadde ikke det vært kult, sa en fjortis til en annen.

Åtte kvartfinalefinalister blir til to finalister. Sigve med litt sægg i buksen mot Helene med grønn kalott. Sigve rister på hånden og skuldrene. Anita ser flau ut under kalotten. Noen i publikum fniser. Geir Arne mauler ufortrødent videre. En to tre firr! Saks stein. Papir papir. Et minutt senere er vestlandsmesteren kåret. Geir Arne løfter armen til Sigve i været på boksekampvis.

— Sigve kan smykke seg med tittelen Bergens beste steinsakspapir-spiller! roper Geir Arne over høyttaleranlegget. - Har du noen ord til publikum og media, Sigve?

— Øh ... nei, sier Sigve.

Pengesterk sponsor

Et latterlig enkelt konsept er forvandlet til en «sport» ved hjelp av en ildsjel i svart misjonærdress, en pengesterk sponsor og mediesauer som lett lar seg manipulere. Geir Arne Brevik har allerede opptrådt på NRK og figurert i flere av landets største aviser med sitt steinsakspapir-misjonærprosjekt. Som i korte trekk går ut på...

— Å fremme sporten. Og fremme stein saks papir som et fredelig beslutningsverktøy. Og vise at det er like lett å resirkulere som å spille stein saks papir.

— Mener du dette alvorlig?

— Ja, når noen deltar i en turnering og prøver å vinne, så er det jo alvorlig. Man gjør sitt beste for å vinne over motparten.

— Så dette er ikke en ironisk sport?

— Dette er et spill som krever mye taktikk og ferdighet. Det er lett å lære, men vanskelig å bli god i.

Geir Arne forteller at det er mye psykologi i spillet. Mange ting man må vite. For eksempel at kvinner oftest velger saks, mens menn velger stein. Derfor taper kvinner oftest.

— Kvinner bør velge papir hvis de spiller mot menn, sier Geir Arne. Helt alvorlig.

Landet rundt

Geir Arne Brevik er en tjuefem år gammel webutvikler («å leve av steinsakspapir er drømmen!») fra Ola utenfor Hønefoss.

— Bare skriv Hønefoss, sier Geir Arne.

Han reiser landet rundt i misjonærdress og arrangerer stein saks papir turneringer. Han har fått Norsk Resirk som hovedsponsor, og skal ha med seg et norsk team til VM i Canada i oktober.

I fjor deltok han i VM «som eneste deltaker fra Nord-Europa», står det i pressemeldingen fra sponsoren.

— Det har fantes et miljø for steinsakspapir i Norge lenge. Men først i fjor ble vi organisert. Vi ligger langt etter i Norge, og må gjøre noe for å heve nivået, sier han.

Heldigvis har han fått penger fra Norsk Resirk til å trekke Norge ut av primordiale steinsakspapir-sumpen.

— Vi har fått oversatt regelverket til norsk, og har gjort små justeringer for å tilpasse sporten til norske forhold.

— Hvilke tilpasninger da?

— Nei ... det er egentlig ikke så mye. Vi rister knyttneven fire ganger. Før var det tre.

I år skal han lede landslaget, som han har reist rundt i landet og rekruttert. Denne helgen skal de beste kåres under NM i Oslo.

— Er du automatisk kvalifisert, du da?

— Jeg skal være spillende landslagstrener, forklarer Geir Arne.

— Hvorfor har Norsk Resirk gitt penger til deg? Det er jo mange idretter og aktiviteter i Norge som sliter?

— Jeg har jo fått en del medieoppmerksomhet i det siste. Jeg har kanskje blitt en sånn profil. Dessuten er det ikkevoldelig konfliktløsning og alle kan gjøre det.

— Men det er jo litt ensformig. Blir du ikke lei?

— Når du reiser rundt i landet og ser folk som brenner for sporten er det veldig inspirerende.

— Snart er du på plass i Se og Hør som steinsakspapir-Geir Arne?

— Ja de må gjerne komme og besøke meg på hybelen. Så lenge det fremmer sporten, altså.

Sier Geir Arne, retter på slipset, og gjør seg klar til neste intervju.