Laila Reiertsen fra Os og Marthe Hammer fra Bergen er politiske motpoler, den første med et forsiktig håp om en stortingstaburett – den andre på full fart oppover i SV-hierarkiet.

– Skal dere begge gå i tog på kvinnedagen i morgen?

– Absolutt ikke for min del, for vi kvinner oppnår ingenting med å demonstrere på den måten, sier Reiertsen.

– Det er jeg helt uenig i. 8. mars er fortsatt viktig som en markeringsdag. Selv om kvinnene har oppnådd mye på mange områder, er det fortsatt nok av kampsaker, parerer Hammer.

Fortsatt kjønnskvotering?

Som politiske motstandere er de uenige om svært mye som har med kvinnekamp å gjøre. De er for eksempel rykende uenig om behovet for kvoteringsregler, om sekstimersdagen, kontantstøtten og om kriminalisering av horekunder.

– Jeg er imot kjønnskvotering. Personlige egenskaper må være viktigere enn kjønn ved ansettelser, mener Frp-eren.

– I politikken har kvotering fungert godt, og i arbeidslivet er det fortsatt behov for moderat kvotering der det er for få kvinner. Men det må selvsagt ikke gå på bekostning av kompetansen, svarer SV-eren.

Ble først latterliggjort

På andre områder er de langt på vei enig. Det gjelder bl.a. kampen mot diskriminering, mot undertrykking og ikke minst når det gjelder vold i hjemmet.

De to kvinnene er heller ikke uenig om at det er nødvendig å satse på full barnehageutbygging. Men Hammer minner om at denne kampsaken kan stå som eksempel på en målsetting som først ble latterliggjort i mange kretser, men som snart er en realitet.

– Jeg er også for den sterke barnehagesatsingen, ikke minst for å gjøre det mulig for begge foreldre å komme ut i arbeidslivet. Men jeg ønsker samtidig å opprettholde kontantstøtten for å gi foreldrene valgfrihet, understreker Frp-politikeren.

Hammer er derimot lei for at denne ordningen ikke allerede er blitt fjernet etter at SV fikk regjeringsmakt. Kontantstøtteordningen er en viktig grunn til at mange innvandrerbarn ikke går i barnehage, sier hun.

Altfor slappe?

– Mange påstår at dere på venstresiden er for slappe i å tale innvandrerkvinnenes sak?

– Vi kan selvsagt bli bedre, men jeg mener likevel at vi har mye å være stolt av. Det gjelder både kampen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold i familiesituasjonen, svarer Hammer.

– Men dere viser altfor mye snillisme! Vi er nødt til å slå hardere ned på overgrep mot disse kvinnene. Det sier sitt når vi hører at det er en stor overvekt av innvandrerkvinner som søker hjelp hos krisesentrene, sier Reiertsen.

Hun mener at innvandrerfamilier som gjør seg skyld i kjønnslemlestelse i verste fall bør fratas barna.

– Jeg er ikke sikker på at det er det klokeste. Men jeg har sans for en underlivsundersøkelse som går inn som en naturlig del av helseundersøkelsen, slik det var før 1993, svarer Marthe Hammer.

– Ønsker du å tillate hijab i politiet?

– Ja, for jeg har også lest at hijab og turban har vært tillatt i Forsvaret siden 1988. Er man god nok til å dø for landet i en krigssituasjon, har jeg vanskelig for å se at det skal gjøres forskjell på uniformskrav i politiet, sier hun.

MOTPOLER: Marthe Hammer (til v.) blir trolig valgt til ny kvinnepolitisk leder i SV om et par uker. 29-åringen er fra Levanger og har bakgrunn fra kommunestyre og fylkesting. Hammer kom til Bergen i 2005, arbeider som rådgiver i Helse Bergen, og er nå politisk nestleder i Hordaland SV. Laila Reiertsen (48) er fra Os, sitter i kommunestyret og formannskapet for Frp, og er nominert på fjerdeplass på stortingslisten. Hun er også vararepresentant denne perioden. Hun har vært aktiv i Frp siden 1980-tallet. Reiertsen arbeider som avdelingssykepleier på Os sykehjem.
Paul S. Amundsen