20. juni i år styrtet et propellfly fra Helitrans cirka 15 kilometer vest for Telavåg på Sotra. Om bord i flyet var kaptein, styrmann og Luftfartstilsynets kontrollant. Alle tre mistet livet i ulykken.

Styrtet under eksamen

Kontrollanten satt på et observatørsete bak kapteinen, mens styrmannen, som satt i høyresetet, førte flyet. Kapteinen var fartøysjef.

Les også: — Et helt normalt oppdrag | Her er vraket | Mintes de døde

Formålet med turen var å sertifisere en av flygerne for denne flytypen. Det var regnbyger og stiv kuling i området da ulykken inntraff, men flyet var bygget for å tåle den typen vær.

Den foreløpige rapporten ble offentliggjort i dag og baserer seg på radardata, taleregistratoren om bord på flyet og havarikommisjonens egne undersøkelser.

Øvde på steiling

Denne foreløpige rapporten viser at flyet gjennomførte ulike øvelser i forkant av at flyet forsvant fra radaren.

Flyet fløy til 6000 fots høyde, der det gjorde to 360 graders svinger, før det fortsatte med sakte flyging rett frem.

Deretter skulle flyet gjennomføre en steilingsøvelse, en såkalt «approach to stall», som går ut på at flygeren simulerer inngang til steiling. Før steiling inntreffer, skal imidlertid flygeren gjenoppta kontroll på flyet og fly som normalt.

Øvelsen er vanlig under slike eksamensflygninger.

Under eksamenskjøringen utenfor Sotra gjorde flyet seg klart for steilingsøvelsen og steg først 300 fot, før det deretter raskt tapte høyde. Flyet forsvant fra radarskjermen i 600 fots høyde. Da var det gått 30 sekunder siden flyet mistet kontroll.

Så langt er det ikke sikkert hvorfor piloten ikke fikk kontroll over flyet igjen.

Skulle ikke steile

Havariinspektør og leder for undersøkelsen etter ulykken, Tor Nøstegård, sier flyet aldri skulle steile.

— Øvelsen går kun ut på at man skal lære å kjenne igjen og håndtere tendensene til steiling, og få kontroll før steilingen inntreffer, sier han til bt.no.

Ombord på flyet finnes et eget system som skal hindre at steiling inntreffer (Stall Avoidance System), som virker på den måten at styrespaken automatisk skyves forover. Havarikommisjonen vet ikke om systemet virket som det skulle da ulykken inntraff.

— Det er klart vi skal se videre på om det kan ha hatt noe med styrten å gjøre, sier Nøstegård.

Han understeker at det ennå er tidlig i undersøkelsen.

Lenge til rapporten blir ferdig

— Slike rapporter kan ta fra måneder til flere år å bli helt ferdige med. Vi sitter inne med mye informasjon, men nå har vi forsøkt å gå ut med det vi med sikkerhet kan stå for, sier Nøstegård til bt.no.

Kommisjonen kommer ikke til å gå ut med mer informasjon om ulykken før den endelige rapporten er ferdig.

Havarikommisjonens foreløpige undersøkelser av vraket, som er svært skadet, tyder på at flyet var intakt da det traff havflaten. Flyet traff mest sannsynlig havflaten i en forholdsvis flat vinkel, med høy vertikal hastighet og lav horisontal hastighet.

Ifølge Havarikommisjonen er det så langt ikke noe som tyder på at ulykken ble forårsaket av strukturell svikt. Det er heller ikke funnet feil ved motorer og propeller.

Les hele rapporten her.

Jan Einar Fardal
KNUST: Flyvraket ble fisket opp fra 316 meters dybde 22. juni.
Arkiv