ANNE-GRETHE DAHL

LINN CATHRIN OLSEN

anne.dahl@bt.no

Vrrrn. Vrrrn. Vrrrn. Den store garasjeporten glir leddvis opp foran servicehall 8 i Grønneviken. Like innenfor ligger «poeten» fra Ole Bulls plass. Det ser ut som om han lengter ut til friheten igjen. Irrgrønn og nyvasket.

— Vi skal polere ham i ettermiddag. Da blir han mørkere og blankere i løden, forklarer billedkunstner Anne Kristin Vagn, engasjert av kommunens bydriftsavdeling til vedlikehold av byens skulpturer og andre utendørs utsmykninger.

Etseflekk

Enkelte partier er mørkere og ser mer «velbrukte» ut enn resten av den slanke bronseguttekroppen. Som hånden, ansiktet og tissemannen. - Noen punkter er visst mer attraktive å berøre enn andre, smiler den svenske «skulpturdoktoren» Helena Strandberg.

Den siste uken har de to damene fjernet tyggisklyser, stearin, maling og hudfett fra stakkaren. Men på hoften, like under øvre hånd, er der etset inn en rund, mørk flekk som de to slett ikke får bort.

— Noen har vel satt noe i hånden hans, som så har etset inn i selve bronsen. Kanskje en colaflaske? Cola er faktisk veldig etsende, foreslår Strandberg.

Biske Bjørnson

Lenger inne i den lange garasjen ligger vår store nasjonaldikter på lit de parade. Det er rart å se Bjørnson på så nært hold. Vi stryker ham over frakkeslaget. - Så, så, du får nok komme ut igjen. Til våren en gang ý, hvisker vi stille.

Ansiktstrekkene er strenge, med en bisk «nedovermunn», store nyver over nesen, lubne kinnskjegg og veldig buskete øyenbryn. Men jammen har han ikke en nett liten tversover under skjortekragen. Luringen!

Borte ved ene veggen står et bord fullt av alskens remedier: Pensler, tannbørster, oppvaskbørster, plasttrakter, en vekt, markeringstape, teskjeer, skalpeller, tannpirkere, svamper, gummihansker, blyanter og papir (til utregninger), pH-papir, vattpinner og bomullspakker.

På et annet bord står små, brune apotekerflasker på rekke og rad. Sitronsyre, alkalisk rochelle, white spirit, polykaliumsulfid og aceton.

Noe for enhver flekk...

Tærende bergensvær

Typisk for byens mange bronsestatuer er en svært tynn patina, der overflaten rett og slett er etset vekk på grunn av alt regnet. Visste vi det ikke!

— I gamle dager var byens statuer mest nedsotete og svarte på grunn av all kullfyringen. Spesielt Ludvig Holberg sto utsatt til nede på Vågsallmenningen, med alle dampbåtene like ved.

I dag er det mest etseskader på statuene, fordi nedbøren er blitt så mye surere og luften full av salt, forteller Vagn.

Med 2500 millimeter regn i året er det ikke rart at de bergenske statuer må innom hudpleiesalongen fra tid til annen. Som det «Liggende poet» og Bjørnstjerne Bjørnson er nå - i servicehall 8 i Grønneviken. Kjusa di!

LENGTENDE: «Liggende poet» kikker utålmodig ut gjennom plastvinduet i garasjeporten, mens Helena Strandberg (til venstre) og Anne Kristin Vagn renser bronsehuden hans for skitt og lort. Nå gjenstår kun voksingen før han atter kan ligge nederst i gressbakken på Ole Bulls plass - trolig i løpet av uken.

<b>GITT SEG FOR OVERMAKTEN:</b><br/> Bjørnstjerne Bjørnson har gitt seg hen til «skulpturdoktor» Helena Strandberg (til venstre) fra Sverige og billedkunstner Anne Kristin Vagn fra Bydrift.
LINN CATHRIN OLSEN