Da Kirkemøtet drøftet temaet «forbruk og rettferd» i 1996 ble det vedtatt at Statskirken selv skal gi 10 prosent av tilskuddet fra Opplysningsvesenets fond til fattige søsterkirker i den tredje verden.

Ifølge direktør Erling Pettersen i Kirkerådet betyr dette at ca to millioner kroner hvert år overføres fra Statskirkens egen konto til søsterkirkene i Afrika, Midtøsten, Asia og Latin-Amerika.

— For oss er dette et konkret uttrykk for solidaritet og vilje til deling av godene. Her var tiende var et godt prinsipp å bruke, hevder Pettersen.

Frivillige gaver utgjør bare en liten del av Den norske kirkes totale økonomi på vel tre milliarder kroner fra det offentlige. Årlig samles det inn 120 millioner kroner i offer og gaver i kirkene, altså bare vel tre prosent av Kirkens totale økonomi. I Bjørgvin bispedømme ble det gitt 17 millioner kroner i kirkeoffer i fjor.

— Men i stadig flere menigheter organiserer man nå faste ordninger for givertjeneste for å kunne finansiere viktige oppgaver og prosjekter lokalt. Her vet jeg om folk som gir tiende, men fordeler pengene til menigheten, misjon og gjerne Kirkens nødhjelp. Mange i Den norske kirke gir nok like mye som frikirkefolk sier han.

Ellers er Kirkens Nødhjelp den store vinneren blant de kirkelige organisasjonene som kjemper om folks penger. Av et samlet budsjett på nesten 350 kroner i fjor, ble 104 millioner kroner gitt som frivillige gaver.