For andre gang på en uke kritiserer førstestatsadvokaten i Hordaland NRK for å holde tilbake vesentlig informasjon i krimsaker.

NRK har allerede beklaget innslaget på Dagsrevyen 12. januar i år, der en rom-kvinne som ble dømt for menneskehandel er intervjuet i Bergen fengsel. NRK visste at kvinnen også var dømt for medvirkning til voldtekt av sin egen datter, men opplyste ikke om det.

— Skaper unødig frykt

Nå mener Stolt-Nielsen at NRK også har vært uetterrettelige i sine mange saker om utilregnelige lovbrytere.

— NRK lager reportasjer som ser ut til å ha som mål å påvirke i en bestemt retning. I menneskehandel-saken fremstilte de det som at det var galt å straffeforfølge de domfelte. Denne gangen vinkler de det som en skandale at utilregnelige lovbrytere ikke får en dom. I beste fall er de unøyaktige, og de bidrar til å skape unødig frykt i befolkningen, sier Stolt-Nielsen.

NRK har hatt en rekke innslag og artikler om 23 drapsmenn, voldsforbrytere og andre som har begått alvorlig kriminalitet mens de var psykotiske. Fordi de var strafferettslig utilregnelige, har de ikke blitt dømt til fengsel. Samtidig har de heller ikke blitt dømt til behandling, såkalt tvungent psykisk helsevern. I mange av sakene konkluderer domstolen med at gjerningsmannen allerede får god nok oppfølging av helsevesenet. I flere tilfeller har de allerede vært under tvangsbehandling i psykiatrien.

NRK kaller det et «smutthull» at gjerningsmennene ikke blir dømt, og har intervjuet både ofre for forbrytelsene, politikere og psykiatere som er sterkt kritiske til at gjerningsmennene «slipper unna».

- Enkelt å sjekke fakta

En av sakene dreier seg om en 29 år gammel mann som drepte samboeren sin med 20 knivstikk i Bergen i 2000. Eksempelet ble trukket frem av NRK fordi mannen ikke ble dømt til tvungent psykisk helsevern i lagmannsretten. Men statskanalen fikk ikke med seg at saken ble anket, og at mannen ble dømt i Høyesterett.

— Jeg kjenner denne saken godt, fordi jeg var aktor i alle tre rettsinstanser. NRKs fremstilling er direkte feilaktig, til tross for at det er enkelt å undersøke sakens faktum. Når det gjelder de andre sakene, mener domstolene at samfunnsvernet er godt ivaretatt, og at helsevesenet har kontroll. I flere av dem er gjerningsmannen allerede underlagt tvangsbehandling. Det blir underkommunisert av NRK. Når de bruker ord som «smutthull» og «går fri», så oppfatter jeg det som bevisst tendensiøst, sier Stolt-Nielsen.

Han peker på at NRK ikke kan vise til eksempler på at gjerningsmennene har begått ny, alvorlig kriminalitet.

— Det fremstilles som at myndighetene sover i timen, men vi bruker mye energi på å følge disse sakene og på å skape trygge rammer rundt disse personene. Reportasjene skremmer folk uten grunn, mener Stolt-Nielsen.

— Er det ikke relevant å reise en debatt om hvorvidt terskelen er for høy for å idømme tvungent psykisk helsevern?

— Jo, det er et betimelig spørsmål, men det spørsmålet kan stilles uten å fremstille det som at systemet ikke fungerer, sier Stolt-Nielsen.

Innrømmer feil

NRK gir førstestatsadvokaten rett i at de har bommet på en av dommene, men avviser ellers kritikken.

— Vi ser i ettertid at vi i en av sakene har gitt mangelfull informasjon fordi vedkommende fikk en annen dom i Høyesterett. Her har vi gjort en feil og vi har rettet dette i våre saker. Vi har på nytt gjennomgått at de andre 22 sakene stemmer. Det overordnede bildet står fast om av at flere voldsmenn i alvorlige saker har gått fri fra reaksjon, skriver nyhetsredaktør Stein Bjøntegård i NRK i en e-post til BT.

Han viser til at NRK både på nettet og på TV har opplyst om gjerningsmennene har vært til behandling.

— Hvorfor mener dere det er så avgjørende at det ikke blir dømt til tvungent psykisk helsevern, når gjerningsmannen i flere tilfeller allerede er under tvangsbehandling?

— Vi anså dette som en relevant problemstilling siden flere ofre, fagfolk og politikere mener det er uheldig at det er mulig å bli stående uten noen reaksjon fra domstolen etter en alvorlig, kriminell handling. Begrunnelsen for de fleste var at de var under frivillig behandling, noen få var under sivil tvangsbehandling som ofte er langt kortere og ikke underlagt rettslig kontroll. Minst en var ikke i behandling i det hele tatt, skriver Bjøntegård.