Bergens Tidende har i sommer fortalt om flere unge som ikke har fått studieplass gjennom Samordna opptak, fordi det har vært feil i den elektroniske registreringen av enkelte vitnemål.

Dette har skjedd selv om karakterene deres er gode nok.

Søkerne har ikke blitt underrettet direkte om feilen.

— Dette er et lovbrudd, mener Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett.

Må varsle

De fleste videregående skoler sender inn elektronisk kopi av avgangselevenes vitnemål til Samordna opptak. Den statlige opptakssentralen behandler søknader for landets høyskoler og universiteter. Når vitnemålet er registrert elektronisk, får elevene en bekreftelse på e-post. De som ikke mottar en slik e-post, må sende inn en papirkopi av vitnemålet. Men ikke alle har blitt varslet om dette direkte.

Her bryter Samrodna opptak loven, mener Bernt. Han viser til §11 i forvaltningsloven, der det står at forvaltningsorgan har alminnelig veiledningsplikt.

— Etter min mening må det bety at man må sende særskilt varsel til alle søkere som mangler nødvendig dokumentasjon, og gi dem en frist til å fremskaffe denne, sier Bernt.

Det er anslått at rundt 500 søkere til Samordna opptak i år mangler studieplass fordi de ikke har et registrert vitnemål. De må vente ett år på å begynne utdanningen sin.

— Vedtaket om opptak eller ikke-opptak på utdanning kan bli helt avgjørende for unge menneskers videre livsløp, og det må stilles store krav når slike beslutninger tas. Jeg synes ikke det ser ut som om dagens system oppfyller disse kravene, sier Bernt.

Har kontaktet advokat

Adriane Lilleskare Lunde, som gikk ut fra Sandsli Videregående Skole i vår, sitter nå i Oslo uten studieplass. Vitnemålet hennes ble ikke registrert elektronisk, og hun fikk ingen melding om dette hverken fra Sandsli eller Samordna opptak. Lunde har vært i kontakt med advokat for å få hjelp til å utforme en klage på prosessen.

— Vi venter på en begrunnelse fra saksbehandlende institusjon, som er Sandsli Videregående. Men de har vært på ferie og kom først tilbake på jobb denne uken, sier Lunde.

Hun vil ikke uten videre godta argumentasjonen fra Samordna opptak om at det var hennes eget ansvar å sende inn papirdokumentasjon.

— Så snart jeg oppdaget feilen dro jeg ned til opptakskontoret på UiB. Der fikk jeg beskjed om at det ikke var noe å gjøre, sier hun. Lunde sier at hun også ble fortalt på UiB at det var "110 prosent sjanse for at en eventuell klage ikke ville gå gjennom". Den vordende psykologistudenten vil allikevel føre saken for en nasjonal klagenemd.

— Jeg kommer til å gjøre så mye som overhodet mulig. Samtidig må jeg se etter andre løsninger, eventuelt melde meg opp som privatist, sier Lunde. Hun vil også vurdere å søke kompenasjon fra staten for opptaksfeilen.

Kan klage

Geir Andersen, avdelingsleder i Samordna opptak, mener de ikke bryter noen lover med sine rutiner.

— Alle søkere kan selv sjekke NVB for å se om de har vitnemål der eller ikke. Utgangspunktet vårt er også at søkere må sende inn vitnemål på papir med mindre de får beskjed om at det foreligger elektronisk, sier Andersen.

— Det er klart at det er mange prosedyrer som søkere i Samordna opptak må forholde seg til. Men omtrent 20.000 personer som ikke har vitnemål i NVB har sendt det inn på papir. Det er altså en ganske liten andel som ikke får med seg at de er ansvarlige for å sende inn dokumentasjon, sier Andersen.

Andersen sier de tidligere har vurdert rutinene på hvordan de varsler om vitnemål er mottatt eller om det er feil på vitnemålet. De har da kommet frem til at systemet de har nå er det beste.

— Men det kan jo hende vi bør se på de rutinene og sende varsel til andre grupper enn det vi gjør i dag. Sånne ting vurderer vi løpende, sier Andersen, som understreker at søkere kan få prøvet saken sin på nytt gjennom Klagenemnda.

Ny sjanse

Bernt mener at søkerne som er rammet av vitnemålsrotet bør få en ny sjanse.

— Det må være helt rimelig at man har et system som fanger opp feil og retter dem opp i ettertid. Hvis det er noen som ikke får studieplass fordi de ikke er varslet om manglende vitnemål, bør man skaffe ressurser til flere studieplasser, sier Bernt.

Hva mener du?