Det er enorme variasjoner i den statlige betalingen for styreledere, målt opp mot den daglige lederens lønn.

Styrelederen i Filmparken har et honorar som er nesten havparten av lønnen til selskapets leder, mens styrelederen i Driv Inkubator bare har 3 prosent av lønnen til daglig leder i honorar. Det fremgår av Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper i 2011, og som offentliggjøres i dag.

18.000 per dag

Statens styreledere får betalt svært ulikt for sine verv. Antall dagsverk styreledere og styremedlemmer nedlegger for bedriftene er også svært ulikt. En styreleders honorar per dagsverk varierer mellom 350 kroner og 18 100 kroner. Gjennomsnittet ligger på 5637 kroner per dagsverk. Styrelederne i to selskaper har et styrehonorar på over 15 000 kroner per dagsverk. Dette er selskaper under Nærings— og handelsdepartementet.

For begge selskapene utgjør styrehonoraret 11 prosent eller mer av daglig leders fastlønn.

Sju selskaper hadde et styrelederhonorar på mellom 10 000 og 15 000 kroner per dagsverk. Dette er selskaper under Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet.

Fra 610 til 21.000 kr per dag

Statoil topper også statistikken når det gjelder gjennomsnittlig godtgjørelse til styremedlemmene - med 370.170 kroner. Lavest ligger Havbruksstasjonen i Tromsø med en godtgjørelse på 5200 kroner.

34 av 90 selskaper har et gjennomsnittlig honorar til styremedlemmene på 100.000 kroner eller mer.

Styremedlemshonorarene utgjør i gjennomsnitt 6 prosent av daglig leders fastlønn. Styremedlemmenes honorar per dagsverk varierer mellom 610 kroner og 20 870 kroner. Gjennomsnittshonoraret ligger på 6 581 kroner per dagsverk.

Kritisk til forskjellene

Flere departementer påpeker i sine kommentarer til undersøkelsen at styrehonoraret i tillegg til tidsbruk, må gjenspeile styremedlemmenes kompetanse, det ansvaret en påtar seg som styremedlem, og selskapets størrelse og kompleksitet. Nærings- og handelsdepartementet, under ledelse av Trond Giske (Ap), påpeker i sine kommentarer at "selskaper med statlige eierinteresser forutsettes å ha en godtgjørelse på nivå med sammenlignbare private selskaper.

Det er, etter Riksrevisjonens vurdering, grunn til å stille spørsmål ved om det er et rimelig grunnlag for disse variasjonene.