— Er du hakke, pære sprø, spør mannen vi vekker fra middagshvilen. Han kommer ut på altanen og skuer utover fjell og fjord i den vakre nordfjordbygden Ålfoten. Både han og omgivelsene er så vestnorske som det er mulig å bli.

— Du tror vel ikke at jeg vil la meg intervjue i avisen og si om jeg støtter dem i Førdedalen eller dem i Myklebustdalen. Her er det offisielt fred, sier han, men innrømmer motstrebende at under den stille overflaten er det uro. Ja, så langt er det gått at flere ikke lenger handler i butikken, Joker Ålfoten. Det trass i at det er bygdefolket selv som eier den. Mange i bygden har gitt uttrykk for at de ikke orker å treffe enkelte naboer på butikken. Derfor kjører de langt etter dagens brød. Bedre det enn oppsynet på han som er i den feile leiren.

I motsetning til de fleste av dem vi møter i bygden, er det en mann som umiddelbart ønsker å bli sitert. Kanskje er det fordi han er dansk, og ser på en vaskeekte bygdekrangel som noe banalt og typisk norsk? Han begynner uansett raskt å snakke om at nå må ålfotfolket begrave stridsøksen.

— Som styreleder i dagligvarebutikken Joker Ålfoten er det min plikt å be sambygdingene om å ta frem fredspipen, sier dansken René Sparvath Christensen.

USIKRE: Fremdeles kan styreleder René Sparvath Christensen gå rundt og handle med sønnen Theodor i Joker Ålfoten. - Av skade blir man klok, men sjelden rik. Jeg håper stridsøksen nå kan begraves, sier han.

Han kom til Ålfoten i Bremanger kommune i 2003, forelsket seg i bygden, og bestemte seg for å bli. Først og fremst på grunn av samholdet og den gode stemningen i Ålfoten.— Nå er mye forandret. Mange hilser ikke på hverandre. Og flere har sluttet å handle i butikken, selv om alle er med å eie Joker Ålfoten. Enkelte tåler ikke trynet på hverandre og velger å kjøre minst 20 minutter til neste butikk for å slippe å treffe naboen. Fire har også bedt om å få selge butikkaksjene sine, sier Sparvath Christensen.

Kraftlinjekrangelen

Årsaken til striden er landskjent. 4. januar i år mer enn antydet VG at olje- og energiminister Ola Borten Mo (Sp) hjalp partifeller i Ålfoten. Det etter en heftig krangel om hvor en ny 420 kV-kraftlinje skulle gå gjennom Ålfoten. En kraftlinje som egentlig ikke angikk bygden. En linje mellom Fardal i Sogndal og Ørskog ved Ålesund.

Fagetatene Statnett og NVE hadde konkludert med at det beste var å ha traseen gjennom Førdedalen i Ålfoten. Der bor blant annet Sp-ordfører Karl Vidar Førde og andre veteraner fra Senterpartiet. Førde erklærte seg inhabil i saken, men det ble kjent at andre Sp-folk fra Bremanger dro til Borten Moes departement for å få kraftlinjen et annet sted. Og det skjedde. Nå skal den legges til Myklebustdalen i Ålfoten.

Nestleder i miljø- og energikomiteen på Stortinget, Erling Sande (Sp) fra Bremanger, kommenterer snuoperasjonen til departementet slik:

— Det blir veldig populistisk å fremstille det slik at den endelige avgjørelsen skyldes kokkelimonke i Sp.

Jaktfesten utsatt

Uansett var saken avgjort. Det ble hverdag for de 160 i bygden igjen.

Men alt var ikke som før. Selv i en bygd som hadde overlevd en heftig skolekrangel for mange år siden. Den gangen gikk livet videre, og bygdefolket samlet seg om felleseid butikk, jaktfester, villmarksdager og byggingen av Nordfjords flotteste ballbinge.

Så ble jaktfesten i vinter utsatt. Da ante René Sparvath Christensen ugler i mosen. Og det ble ikke bedre da kommunerevisoren ble forsøkt kastet. Han som bodde i Førdedalen, og kjempet mot kraftlinje der.

Dårlig stemning

VAKKERT, MEN: Ålfoten, en perle i Nordfjord. Men under overflaten hersker uenighet og uvennskap.
ROAR CHRISTIANSEN

— Jeg har ikke lov til å snakke om omsetning og slikt, sier den danske styrelederen. - Og jeg uttaler meg som privatperson. Men det er på tide at noen sier fra. Denne striden kan ødelegge den joviale bygden. Stemningen ved kaffebordet i butikken er borte. Hele bygden preges. Jeg frykter for butikken. Vi har sikkert alle gjort feil. Men vi må legge det bak oss og bli venner igjen for Ålfotens skyld. Vi lærer våre barn å tilgi hverandre. Men klarer det ikke selv. Jeg innrømmer at jeg som bosatt i Førdedalen kjempet mot kraftlinjen der. Jeg ville ikke at min sønn skulle vokse opp langs linjen. Men nå må alle ta til fornuft og bli venner igjen. Ellers kan det få katastrofale følger, sier han.

17. mai-tog i fare?

— Er du gal, sier en moden herre. - Jeg vil ikke snakke om dette. Jeg kan bli tatt til inntekt for en av partene. Han avviser først at det er uvennskap. Men bekrefter så at stemningen ikke er bra. Han mener imidlertid bestemt at 17. mai-toget vil gå som normalt. Konflikten kan da ikke ramme barna.

Solveig Hagebråten har gitt den danske butikkstyrelderen blomster. Men hun ser opp mot fjellene når vi spør om blomstene var fordi han maner til fred.

— Han er viktig i bygden. Derfor ga jeg han blomster. Mer vil jeg ikke si, sier hun, og unngår å snakke om uvennskapet.

— Vi er egentlig en bygd med godt samhold. Men storsamfunnet har overkjørt et lite samfunn og skapt splid. Det kan ta tid å lege det, sier en annen anonym. Han vil ikke signalisere om han holder med "myklebustane", men han omtaler dansken negativt som en av "førerane" – en av den fra Førdedalen.

KAN IKKE: - Vi kan ikke godta dette for å beholde en god stemning i bygden, sier Ole Jonny Myklebust Elde.
ROAR CHRISTIANSEN

Slett ikke over

Ole Jonny Myklebust Elde har vært talsmann for grunneierne i Myklebustdalen. Han avviser at striden er så bitter at butikken er i fare. Og han sier at han hilser på alle han treffer. Men i løpet av samtalen med BT klarer han ikke å skjule hvor sint han er. Også han snakker om kameraderi internt i Senterpartiet, om å snu et vedtak på uhederlig vis, og uriktige opplysninger fra "førerane".

— Jeg tror ikke alle blir like gode venner som før. Men mye kan repareres over tid. Vi kan likevel ikke godta dette bare for å beholde en god stemning, sier han, før han fyrer av en ny salve mot Senterpartiet.

Dessuten legger han til at også Sigdestad grunneigarlag er på "myklebustanes" side. De har sammen bedt advokat Magne Revheim klage departementets vedtak inn for Sivilombudsmannen. Striden er ikke over. På ingen måte.

Vel borte fra Ålfoten får vi sms fra René Sparvath Christensen. Han melder at alt han har sagt om butikken ikke kan trykkes. Andre butikkstyremedlemmer har pålagt ham det. Offisielt mener de at det er fred i Ålfoten. Ålfotfolket er redde for at negativ avisomtale kan gå ut over hyttesalg og annet i Ålfoten. Mange av dem vi snakket med var opptatt av det. Men gi dansken munnkurv? Han som ber om fred.

Vi ringer nestlederen i butikkstyret, Sp-medlem i kommunestyret og bosatt på Myklebust, Bjarte Vik. Han vil helst ikke snakke, men bekrefter at det har vært kontakt med styrelederen etter at BT var i bygden. Munnkurv avviser han.

— En konflikt løses ikke i pressen. Og vi er nødt til å gå videre. Folk må jo ha mat, sier Vik.

FØLELSER: - Stå på, René, sier Solveig Hagebråten der hun møter butikkens styreleder på gaten. Hun støtter hans kamp for fred i Ålfoten.