Da Reidar Osen i 1999 nektet å betale tollvesenets krav, og ikke fikk lov å heve kjøpet av elvebåtene, begynte han på en årelang kamp mot overmakten

Tollvesenet ville ha pengene sine, og de nektet ham å selge båtene før pengene var betalt.

Han klagde til tolldirektoratet, namsmannen, namsretten, byfogden og Gulating lagmannsrett. Ingen hjelp å få.

Til slutt saksøkte han staten ved Finansdepartementet.

Ville nekte Høyesterett

Motstanden var formidabel. Regjeringsadvokaten prosederte for staten. I Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett tapte Osen så det suste. Rettene mente Regjeringsadvokaten hadde rett i at domstolene ikke kunne overprøve tollvesenets vurdering.

Regjeringsadvokaten møtte ingen motstand før saken kom opp for Høyesterett.

«Det bestrides at domstolene kan overprøve tollvesenets skjønn over hvorvidt Osen kan legges noe til last», skriver Regjeringsadvokaten v/advokat Ragnhild Noer til Høyesterett.

Tollvesenet mente nemlig Osen burde skjønt at det kunne være heftelser på båtene han kjøpte.

— Osen var aktsom

Det mente ikke Høyesterett. Den mente Osen ikke kunne lastes for ikke å skjønne at det kunne være toll på varer som hadde vært i Norge i mer enn to år. I tillegg hadde han brukt advokat ved kjøpet.

Og Høyesterett mente at det var domstolene, ikke tollvesenet, som skulle avgjøre hvorvidt Osen hadde vært aktsom.

«En regel hvor avgjørelsen av vareeierens aktsomhet er unntatt fra domstolenes prøvingsrett, reiser (...) grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål», skriver Høyesterett, og mener at Stortinget måtte sagt tydeligere ifra hvis det mente at domstolene skulle holde seg unna grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål.

Dyrt å kreve inn penger

Det var to andre parter tollvesenet kunne krevd pengene av. Parter som ville hatt større problemer med å hevde at de hadde vært aktsomme. Det var den svenske selgeren Åke Johansson og det konkursrammete Rosendal verft.

Tollvesenet prøvde ikke å få penger fra noen av dem.

Begrunnelsen overfor Høyesterett var for det første at tollvesenet ikke visste hvem eieren var på innførselstidspunktet, selv om eierens navn står på tolldeklarasjonen.

Senere i prosesskriftet skriver staten at det er for tid- og ressurskrevende å kreve inn penger i utlandet.

Svensken hørte intet

BT fikk kontakt med svensken Åke Johansson på første forsøk.

Han er aldri blitt kontaktet av det norske tollvesenet.

— Ville du ha betalt tollen hvis det norske tollvesenet hadde bedt deg om det?

— Det har jeg aldri hatt anledning til å ta stilling til, sier han.

Det trenger han heller ikke gjøre. Nå er nemlig saken foreldet, slik at tollvesenet aldri vil få inn momsen som staten skulle hatt.

Hvis tollvesenet og staten heller hadde latt domstolene avgjøre om Osen hadde handlet aktsomt, i stedet for å la saken gå helt til Høyesterett, ville staten hatt tid og mulighet til å kreve de andre partene for denne momsen.